Boken «Slektsarven» under redigeringsarbeid

Tar med et utdrag fra «Mitt maritime voksenliv».

På ”Viking Chief” var jeg overstyrmann og kaptein i 1980-årene. Vi opererte for det meste i US Gulf-området der vi var i shuttle-trafikk,dvs lastet fra supertankere og losset i havnene i gulf-området.

”On the line please”. Jeg synes enda jeg hører stemmen til den litt ferme og kraftige kvinnelige emigration offiseren, der vi sto i flokk og rad i emigrationkø foran en opptrukken stripe på flyplassen i Houston Texas, som nærmest symboliserte innpasset til USA.

Utallige ganger sto jeg der på reise til vår arbeidsplass om bord i skipet ”Viking chief” som opererte i lektringsoppdrag i US gulf. En veldig spesiell livsstil, 3-4 måneder om bord i skipet, isolert i et lite skipssamfunn, og der arbeidet hele tiden var i fokus, og 3-4 måneder hjemme sammen med familien.

Vi reiste som regel med flights fra KLM, Oslo-Amsterdam og derfra direkte til Houston. Vi reiste faktisk så ofte denne vegen at vi ble godt kjent med flere av flypersonellet som bemannet disse flyene. Etter fire måneder om bord, var det som regel samme flyselskapet vi reiste med tilbake til Europa og Norge igjen.

Dette er et lite utdrag av ett ganske stort kapittel i boka «Slektsarven « om 1980-årene, der jeg også beskriver hvordan norsk økonomi virket inn på at grunnlaget til mange norske arbeidsplasser om bord gikk tapt grunnet utflaggingen av samme grunn.

Nevner også litt den norske stats behandling av de mange tusen norske sjøfolk som brutalt ble avsatt og sendt hjem på denne tiden. Hvor mye hjelp fikk de egentlig i etterkant?

Reklamer