Bøker

En del av den angår mitt yrke i utenriks sjøfart.

M/S «Borgland» laster klippfisk i Kristiansund for Syd-Amerika i siste halvdel av 1950-årene. På dette skipet var jeg på samme tiden ansatt i nærmere to år. Baugen på skipet peker mot bygningen som huset hyrekontoret fra den første tiden av mitt yrkesliv i utenriks sjøfart. Mange minner er knyttet opp mot denne tiden.

Etter snart å ha oppnådd de «magiske» 300 sidene, som jeg hadde satt som et slags mal for boka, blir det etter nyttår mye redegeringsarbeid fram mot ferdigstllelse.

En del er viet min aktive periode i utenriks sjøfart, som skulle bli til 40 seilende år. Beskriver også den første tiden da jeg oppsøkte mønstringsmyndighetene i Kristiansund, eller «Hyrekontoret», som  var betegnelsen den gangen

Beskriver hvordan jeg ble mottatt på dette kontoret, knapt 15 år gammel, etter å ha dristet meg inn gjennom dørene.  «Hyrekontoret» lå på den tiden i kaibakken, omtrent der kafeen «Lille Onkel» er i dag.

For meg var det litt av en overgang, og noe stort, og en ny verden som på en måte åpnet seg. Mottagelsen var vel som en kunne forvente i den autoritære perioden dette var.

Jeg var den gangen en ung gutt på begynnelsen av mitt femtende år, og var på mange måter vant til holdningene vi ble møtt med, som var, for å si det pent, «litt ovenfra og ned».

Men jeg var fast bestemt på å prøve dette yrket som for meg var en døråpner til å komme meg videre i livet. Hvordan mine foreldre måtte ha hatt det da jeg tok denne bestemmelsen, kan en vel bare tenke seg.

Men de ga meg muligheten med sine underskrifter, og jeg er veldig takknemlig for det.Hvordan dette møtet med «Hyrekontoret» utartet seg, har jeg beskrevet i eget kapittel i boka.

Fasene underveis, både de økonomiske, sosiale og ikke minst de mennesklige, etter hvert som årene gikk i dette yrket, er også forsøkt beskrevet i boka.

I løpet av 2013 blir den ferdigstillt. Du vil bli underettet!

Strand Gård en tidlig vårdag i mars i begynnelsen av 1950-tallet.

Dette bildet må være tatt engang i begynnelsen av 1950. Det er snø i luften så det er antagelig tidlig på våren. En lav sol lyser opp østsiden av laanaen og kaster et grelt lys ove menneskene vi ser. Nedover mot kaien til Backer Trelastlager sees et skilt med navnet til bedriften på. Jeg erindrer dette skiltet fra en fjern fortid. Vi ser en person inne i ”bakgården”, antagelig krønikeren som på den tiden var ca. 10 år.

 Det er flere unge personer tilstede så antagelig er vi i gang med å lage snømenn eller en annen form for lek. I bakgrunnen ser vi pakkhuset til Ulrik Olsen som den gangen produserte tranprodukter, noe som fremdeles er en del av produksjonen til de nye eierne av i dag. Denne brygga brant ned under dramatiske omstendigheter i 1954, noe som er omhandlet flere plasser i boka. Strand Gård ble reddet ved tilfeldigheter da vindrettningen var gunstig og sto ut Dalasundet. Dermed ble både gården og Backer Trelastlager A/S og kanskje enda flere bygninger reddet fra en stor katastrofe.

Bildet viser Strand Gård ca. midten av 1950-tallet. Vi ser at Backer Trelastlager har flyttet inn i førsteetagen på matrikkel nr. 210. Strandgata 78 til venstre for gjerdet som førte inn til ”Bakgården”. Men enda er bygningsmassen til den store laanaen ganske inntakt.

Jeg kunne ha skrevet side opp og side ned med minner fra mitt barndoms tid på Strand Gård. Når jeg sitte og ser på dette bildet og innover bakgården, ser jeg svarthylltreet, som en gang i tiden sikkert har vært plantet for at bærene skulle bli brukt som medisiner. Krønikeren klatret mye i dette treet. Stolen, som står helt inne i kroken ved vinduet, tilhørte sikkert min mor, jeg kan huske hun ofte satt der og strikket når været tillot det i vår og sommermåneder, eller gjorde annet handarbeide.

Mye av idyllen fra tidligere tider var nok borte allerede da dette bildet ble tatt, grunnet at bedriftene stadig spiste seg nærmere fra flere kanter, men enda kan en ane noe av fordums storhet .  Til høyre i bildet ser vi lysthuset som fortsatt er intakt og en blodbøk som var en del av hagen, helt til høyre. Til venstre lengre inn i bildet ser vi taket av stabburet som fortsatt eksisterer. Denne delen av bygningen står den dag i dag og er godt vedlikeholdt av eierne av i dag.

Den delen som er på den andre siden av gjerdet som fører innover bakgården  der Backer Trelastlager på den tiden hadde sine kontorer,  eksisterer ikke i dag. Den ble revet i slutten av året 1977.

Flyfoto Freiveien / Sveagata/ Storenggata
Dette flyfotoet, som ser ut til å være tatt i slutten av 1950-årene viser en god del av barakkebebyggelsen i Freiveien, Storenggata og Gomagata. De var fortsatt i bruk som bolighus.En ser ”Svenskehusan” i Sveagata og ”Barnas Hus”helt til venstre mot innfarsveien..Lengre inn i bildet lå”Eidsørahuset”, ved krysset Sveagata/William Dalls vei. Dette huset måtte senere vike plassen for den nye innfartsvegen som ble oppført i 70-årene. Der hadde Jenny Eidsøren sin kolonialbutikk som krønikeren har mange gode minner fra. Jenny var vennine med min tante Justine Grønseth. De hadde kolonialbutikk sammen i mellomkrigstiden. Jenny var en snill og gavmild dame og det vanket mange en godbit da vi sammen med de voksne handlet der. Jeg husker spesiellt en gang før Jul, rett etter krigens slutt, antagelig i 1946, at vi var der og handlet, penger var det lite eller ingenting av, og på trappa på vei ut av butikken så seksåringen en rød lekebåt som var utstilt i vinduet på butikken. Jeg sa til min mor at denne ønsket jeg meg til Jul. Jenny må ha hørt dette, for ønsket ble oppfylt.

Denne boka blir historien om min egen tid fra 1940 og framover til i dag. Den tar for seg en tid preget av nøysomhet og rasjonering og en voldsom utvikling mot samfunnet vi har i dag. Boken skildrer også krigens uhygge og terrorbombingen av den vakre byen vår.

”Slektsarven” er under utarbeidelse og beskriver hvordan jeg opplevde barne og ungdomårene i en etterkrigstid hvor de sosiale forholdene i mitt nærmiljø var helt forskjellig fra dagens gjennomregulerte samfunn.

Den tar for seg skoleårene, mitt første møte med arbeidslivet og mitt arbeid i utenriks sjøfart.

Barakkebebyggelsen på Gomalandet har fått ett eget kapittel og der er jeg interessert i innspill fra mennesker som kanskje har spesiell kunnskap og som har bodd i dette miljøet. Hvis noen har bilder fra etterkrigstiden på Gomalandet er jeg interssert i å ta et kopi som jeg eventuellt kan bruke.

Jeg vil også beskrive mitt yrkesaktive liv i utenriks sjøfart og forholdet til hjem og familie.

Bildet: Barakkebebyggelse ved Bumarka
Her kan tilskueren se inn i noe av barakkebebyggelsen på Gomalandet slik den framsto etter oppførelsen i begynnelsen av krigen. Mye av gårdsdriften til Strand Gård ble berørt av denne bebyggelsen. Gården sluttet etterhvert å eksistere som gårdsbruk da grunnlaget forsvant med jorda som ble fratatt til dette formålet. Begreper som ”Bumarka” ble til Bumarkgata”. Helt i øverkant av bildet, på baksiden av ”Kamsvåg” og ”Aashuset” ser vi barakkene i Storenga. Denne veien ble hetende ”Storenggata”. På noe av de beste engstykkene bak Storenggata ble ”Svenskehusan”, som var en gave fra Sverige, bygd. Denne gata fikk betegnelsen ”Sveagata”. Strand Gård ble etterhvert mer eller mindre ”vingeklippet”og grunnlaget for videre drift borte.

Lokalhistorie fra Gomalandet i Kristiansund fra Unionsoppløsningen med Sverige 1905 til Utbruddet av 2. verdenskrig i 1940.

Boken tar også for seg sosiale forhold og bedehusenes og religonens betydning gjennom 1800-1900-tallet.

Forfatteren tar deg med til slektsgården ”Grøna” ved Vågåvatnet i Gudbrandsdalen der vår stamfar Christoffer Johannesen Grønen kommer fra og husmannsplassen ”Byrberget” i Garmo kommune som var hjemplassen til hustruen Guri Byrberget. Sagn og hendelser fram til vår tid og folkevandringene utover mot kysten.

Boken fører deg fram til etterslektene både i Bergen og i Kristiansund, og de som fortsatte å bo på hjemplassene.

Har med historier, biografer og anekart blandt annet fra Grønner og Simmonæs-slektene i Bergen og fra Flatøy-Gundersen og Christoffersen-Røe-slektene fra henholdsvis Flatøya og Kristiansund. Berører også Strand-Hammervold/Dalseth-slektene Kristiansund og Smøla.

618 sider med slektshistorie gjør at det blir en oppslagsbok for alle i en familie.

Bildet : Eiendommen samt Bøtkerverkstedet ”Voldbrygga”, som min bestefar Knut Christoffersen eide 1904-1924.
”Hjelkrembrygga”i bakgrunnen. Etter maleri av Tore Grønseth. Foto: Tore Grønseth

Boken har med sagn og historier fra Storlandet på Nordmøre og berører Grønset og Løbersli –slektene. Boken tar oss med bakover i tid til plasser som Ullaland, Herskedalen, Eide og østsiden av Averøya, Skarset og Avset. Boken beskriver Edvard Løbersli Grønseth og Berit Anna Grønset, deres tilværelse i ”Grønsethtrøa” på småbruket ”Nyland” og flyttingen til ”Strand Gård” på Gomalandet i Kristiansund.

Gården var den gangen hovedbølet på Gomalandet og omfattet betydelige landområder. Forfatteren tar med historien om gårdens opprinnelse fram mot 1903 da ”Storlændingan”, mine besteforeldre, overtok gårdbrukerdelen av den store gården.

Det er med en egen del om etterslektene.

Har også med lokalhistorie fra Gomalandet fram mot unionsoppløsningen 1905.

Boken er på 309 sider og egner seg godt som oppslagsverk for alle slektsinteresserte.

Bildet er etter maleri av Tore Grønseth
”Ildhuset” på Strand Gård.