Fjellgård i Garmo. Etter maleri av Tore Grønseth.
Som ved et merkelig tilfeldig sammentreff ble Johannes Olsson Grøna født samme året som Knut Torsteinson Afset, i 1786. Johannes Olsson på fjellgården Grøna i Lom kommune og Knut Torsteinson på kystgården Afset på Averøya her på Nordmøre. Begge var mine tippoldeforeldre, men de hadde et svært så ulikt utgangspunkt for å kunne overleve. Ikke minst til å kunne få et brukbart levebrød for seg selv og sin familie. Hvorfor vil du kanskje spørre? For mennesker med nøden så og si på dørstokken daglig er svaret helt utvetydig tilgangen til fisken og ikke minst til silden som vi tidvis har muligheter til å fiske her ved kysten av Nordmøre.
Etter sagnet skal Johannes ha vært involvert i kamper mot svenskene under Napoleons krigen i 1808. Senere fartet han litt rundt før han giftet seg og stiftet familie.
Johannes Olsson ble født av foreldrene Ole Olsson Grøna og Embjørg Bertilsdotter Aukrust og var nr. 4 i rekken av 8 søsken. Han ble på den måten et godt stykke ned på arverekkefølgen for arven etter foreldrene. Ole Olsson som var første sønnen, døde tidlig og sønn nr. 2 Bertel Olsson var neste sønnen til å arve hovedbruket Grøna. Johannes som var lengre bak i arverekkefølgen, fikk derved tildelt kun en part av hovedbruket som ble kalt Sør-Grøna. Han ble i 1816 gift med Embjørg Eriksdotter Lillesæther . Hun var født i 1790 og døde i 1866, 76 år gammel. Johannes Olsson Grøna døde i 1856. Han ble 70 år.
Denne parten samt en liten part av fjellgården Jota som ble kalt Sør-Jota var bare noen små engstykker av gården Grøna som ble hans part av arven. De var for små til å brødfø familien han etter hvert fikk. Dermed måtte de søke seg ut for å livberge seg. Mulighetene de hadde var å ta det arbeidet som kunne by seg. For kvinnene som hushjelper og mennene som «innerster» Dvs som innleide gårdsarbeidere på de forskjellige brukene der det var arbeid å få. Johannes Olsson hadde denne delen av bruket Grøna som ble kalt Sør-Grøna, til han døde. I løpet av de årene ble det satt opp bygninger av materialer fra gardsskogen.
Etter hans død ble Sør-Grøna ført tilbake til hovedbruket igjen. Slik som det framgikk av kildene kunne det se ut som han ble ført bak lyset med hensyn til denne farsarven han fikk. Kontrakten han hadde fått var satt opp på en svært så spesiell måte.
Johannes Olsson Grøna og Embjørg Eriksdotter Lillesæther fikk tilsammen 4 barn. Noen av dem gjorde Nordmøringer og vestlendinger av seg. Ingeborg som var den eldst ble gift med en gårdbruker fra Thingvoll og ble bosatt på Flatøya i Frei kommune. Ole, nr. 2 i rekken flyttet etter hvert til Kristiansund. Han døde tidlig og var ugift. Eirik ble værende på bruket i Lom og ble gift der. Men en av etterkommerne etter han ble gift med en sunnmøring og de flyttet til Bergen og fikk etterkommere. De tok etternavnet Grønner.
Christoffer, min oldefar, flyttet for godt til Kristiansund i 1870-årene etter fram og tilbake fra Gudbrandsdalen på sesongarbeid under vinterfisket gjennom flere år sammen med familien. Han ble gift med Guri Byrberget fra Garmo Kommune.
I boken jeg nå arbeider med blir denne historien utdypet nærmere.
Tores skriveblogg og bøker. 