Sølvskjeberget

Utdrag fra boka Sølvskjeberget

Tore G. Grønseth

Sølvskjeberget

En historie om Grønsethslekta på Strand Gård.

Edvard Martinus Torsteinsen og Berit Anna Nilsdatter Grønseth

Jeg har valgt å dele boken i to deler; en fortellende del, og en slektsdel.

Boken er delvis halv-dokumentar, og delvis oppdiktet.

Personene den omhandler, deres adferd, tenke- og handlemåte, er oppdiktet og har ingenting med de som engang har levd å gjøre, med unntagelse av historiske begivenheter som er dokumentert.

Hvis noen skulle kjennes med personene, beklages dette og er rene tilfeldigheter.

Ut i fra den tidsepoke de levde i, har jeg prøvd og sette liv til en del av slekten min fra Storlandet på Nordmøre, levekår, muligheter og handlemåte.

Da de fleste av personene levde før min tid, er mange ting vanskelig å beskrive, noe har jeg hørt og funnet nedskrevet, og har også studert kildemateriale, men mesteparten blir ren diktning.

Så kjære leser, vær ikke for kritisk til deler av innholdet, boken er ikke tenkt som ”en vitenskapelig avhandling”, la eventuelle tvil få ligge i historiens hemmelige slør bakover i tid, som en del av ”troen på eventyret”.

Historien spenner over 1700 – 1800 tallet og fram til begynnelsen av 1900 tallet. De faktiske dataene om personene er tatt fra kirkebøker og forskjellige arkiv som omhandler slike opplysninger, slik fortegnelsene over kildene viser.

Handlingene spinner rundt mine besteforeldre Edvard Martinus Torsteinsen og Berit Anna Nielsdatter`s skjebner, hvordan de, sammen med barna, opplevde avgjørelsen om flyttingen fra småbruket ”Nyland” på Storlandet i 1903, til en ny tilværelse på Strand Gård, som var hovedbølet på Gomalandet i Kristiansund.

Edvard MartinusTorsteinsen drev, i flg. Folketellingen av 1900, med vinterfiske etter sild og skrei, ved siden av småbruket sitt på Storlandet, og da det var rike forekomster av dette fisket utenfor Kristiansund rundt den tiden han flyttet, antar jeg at dette hjalp til med en del midler som tilsammen gjorde han i stand til å overta det forholdsvis store gårdsbruket på Strand. 1

Slik det ser ut i ettertid, har det vært nær kontakt med broren til Berit Anna Nilsdatter, Magnus Nilsen Grønseth, som bygde ”Parkhaugen” i 1897, og de andre i familien der.

Også bandene til Storlandet og folkene på ”Marka” synes å ha vært sterkt tilstede, til den andre broren: Torstein Edvard Nilsen Grønseth, og familien der.

Jeg retter en stor takk til Nils Tore Leivdal, for hans velvillighet og hjelp med mange av opplysningene og kildematerialet. Han er bygdebokforfatter og bor i Batnfjord på Nordmøre. Takk også til alle av slekt og venner som har bidratt til at denne slektsboken kunne bli en realitet.

Som nevnt innledningsvis, har jeg valgt å dele boken i en fortellende del, og en del som omhandler det meste av slektsmaterialet.

Dette for at det forhåpentligvis skal bli mer oversiktlig og vekke større interesse.

Har valgt under ”data om noen av personene” å nummerere de mest omtalte personene i denne slektsboka etter Stradonitz system,2 sammen med alle opp­lys­ninger jeg ellers måtte ha om hver enkelt av dem, fra kirkebøker og annet kilde­materiale.

Dette for henvisninger der det måtte være nødvendig. Setter anekartene i den rekkefølgen fortellingene kommer, og ramme rundt de personene i rett nedadgående linje som omhandles av historiene.
Storenggata på Gomalandet, Kristiansund N, november 2006.
Tore Grønseth

Oppbruddet fra Storlandet

I slutten av august 1903 ruslet Edvard Martinus Torsteinsen sammen med datteren Anna østover bygdeveien i Trøa på Storlandet.

Suset fra Svartåelven ble sterkere etter hvert som de nærmet seg elven der de skulle hente krøtterne denne litt lumre sensommerkvelden.

Anna hadde vært en god støtte for foreldrene etter at hun var blitt konfirmert, dyktig og hjelpsom i de fleste gjøremål.

”Kommer du til å savne Trøa? ”, faren så spørrende på henne og fortsatte, ”det er noe eget med Storlandet, synes du ikke”? Hun smilte til faren og visste hvordan han tenkte, hun skjønte også at han gjorde sitt beste for at familien skulle få en så bra tilværelse som mulig, og at han hadde grunnet mye på om han hadde gjort de riktige valgene for sin familie.

”Christiansund er vel ikke så langt unna pappa, det går nå vel an å besøke slekt og venner senere her på Storlandet vil jeg tro”, svarte hun. Faren nikket grunnende da han åpnet grinden for henne. Sammen gikk de oppover den slakke skråningen mot fjellryggen og elven, for å hente ned kyrne fra fellesbeitet.

Det var et snev av høst i luften syntes Edvard, de siste forberedelsene var gjort på Storlandet før oppbruddet og avreise til deres nye tilværelse i Christiansund, det hadde gått tre år siden han møtte Ole O. Opdøl første gangen.

Siden da hadde de møttes relativt ofte for å få alle detaljene på plass, han hadde vært en rimelig mann å forhandle med, slik Edvard hadde bedømt han.

En god del av dyra på gården var inkludert i kjøpesummen, og det samme gjaldt mye av utstyret og noe av inventaret. Alt i alt følte han seg fornøyd med den skriftlige avtalen de hadde inngått.

Ole skulle begynne slakterbutikk i Hauggata i Kristiansund, så han syntes i utgangs­punktet at det var greit at Edvard overtok det meste.3 Litt vemodig tenkte han tilbake på årene på Storlandet, her hadde han sine røtter, han tenkte spesielt på broren Lars som døde forholdsvis tidlig, han druknet under fiske, og som han hadde følt seg sterkt knyttet til, etter at moren døde i 1863, da Edvard bare var 4 år.

Lars, som var 11 år den gangen, hadde tatt seg spesielt av minstebroren og sammen hadde de delt mange gleder og sorger på småbruket der de vokste opp i Grønsettrøa.

Faren Torstein Knutsen giftet seg igjen i 1866, med tjenestejenta Beret Svendsdotter Østerdalen, som hadde mange barn fra før. Edvard ble aldri noe særlig godt kjent med henne.

Boken er i hardcover med omslag, og er på 309 sider.

Boken kan bestilles direkte via epost. Pris kr 400.- pluss frakt.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s