Begynnelsen på driften av Strand Gård på Gomalandet.

Kristiansund på begynnelsen av 1800-tallet.

En vårdag i begynnelsen av juni måned i 1761 var det noen personer som beveget seg på Ytterlandet som historien vil ha det til denne delen av Kirkelandet og Gomalandet en gang var blitt kalt. De spaserte ut mot bergene på Nordsiden ved Dalasundet eller Nordsundet. Litt til venstre fra der de sto var Teistholmsundet med Teistholmen. Der ble det diskutert ivrig. Samtalen gikk delvis på engelsk blandet med den dialekten som hørte til på våre trakter her på Nordmøre. På den tida bodde det svært lite folk på knausene rundt om på Gomalandet. Det de ble enige om i samtalens løp ble starten på gårdbruker og forretningsvirksomheten på Strand Gård på Gomalandet i Kristiansund. Plassen der våningshuset etter hvert ble satt opp het på den tiden Sølvskjeberget. Om det har bodd folk der tidligere har jeg ikke helt funnet ut av, men flere opplysninger som har kommet fram kan tyde på det. Den ene av personene som var med på denne spesielle turen var en yngre kar med navnet Niels Strand og som på dette tidspunktet var 28 år gammel. Hvem de andre personene var som gikk turen denne spesielle dagen på knausene hvor gården ble bygd vites ikke.

Niels Strand var født i april 1733. Han løste borgerbrev i byen i 1761 som innenlandshandler. Han hadde da tjent som dreng i 3 år og som kjøpsvend i 7 år i det engelske kompaniet. De personene som gikk under navnet det engelske kompani i Kristiansund på den tiden var for det meste skotter som hadde reist til landet vårt i 1730-1740 årene grunnet uroligheter mellom Skottland og England. I tillegg til stridigheter var det store omlegginger der borte både av økonomisk og sosial karakter.. De var kjøpmenn med stor ekspertise på blant annet fiskeproduksjon og hvordan klippfisk ble tilvirket. For å få en slik ekspertise ga den Dansk-Norske statsmakten privilegier til dem som gjorde at de fikk mange fordeler som byens øvrige kjøpmenn ikke hadde og derved ga dem bedre muligheter for lønnsom drift.

Her kan nevnes at de ikke betalte avgifter og skatt. De var også fritatt for ulønnede kommunale verv. Betingelsene var blant annet at de ikke giftet seg eller oppholdt seg ut over 20 år i landet. De fleste av dem fraktet alt sitt gods og gull ut av landet før de 20 årene var gått. Det var antydet mange tønner, men sagnet er sikkert i mange tilfeller overdrevet. Ekspertisen de etterlot seg til Nordmøringene den gangen overgikk dette tapet mange ganger slik som det ble tolket av historikere og andre.

Historien vet også å berette at Niels Strand foretok den første oppdyrkingen på Strand Gård, som denne plassen etterhvert ble hetende. Stedsnavnet skal være oppkalt etter han. Før den tid var stedsnavnet som nevnt Sølvskjeberget etter et funn av en skatt der. Utenom en stor del av selve Gomalandet skulle også Skorpa og Meløya den gangen ha tilhørt Strand Gård. Niels Strand døde 29. mars 1798. Hans enke Anne Elisabeth Graboe fortsatte handelen og gårdsbruket med hjelp av sin manns brorsønn Knut Strand. Ved folketellingen i 1801 nevnes hun som enke og handlende. Hun var da 55 år gammel. Hun bodde på Strand Gård sammen med sin brorsønn som da var 29 år og sin brordatter Anne Dorthea. Sammen med dem var også to tjenestepiker og drengen Ole Andersen som da var enkemann og 67 år gammel.

Kort tid etter ble gården solgt til Lars Knutsen Moe. Han nevnes som eier ved takstforretningen i 1807. Da var det vånebygning, Sjøbrygge, fjøs og sommerfjøs på gården. Bygningene ble taksert til 450 spesidaler. Lars Moe lot sin bror Jonas Moe oppføre ny vånebyning i tilknytting til den som fortsatt besto. Denne bygningen består enda i dag og er godt tatt vare på av de nåværende eierne. Lars Knutsen Moe var en dyktig gårdbruker som foretok stor nydyrking. Den 29.oktober 1821 lot han fredlyse Skorpa , Meløya og Håskjærene som den gangen var rik på sjøfugleegg og dun. Lars Moe hadde en datter som ble gift med kjøpmann Thore Schjølseth fra Øksendal. Hennes navn var Maren. Han fikk 30. juli 1822 skjøte på Strand fra svigerfaren for 400 spesidaler. Samme året fikk han borgerskap som kjøpmann i Kristiansund. Thore Schjølseth var født i 1784.

Han drev omfattende forretningsvirksomhet. Svigerfaren Lars Moe fortsatte med gårdsdriften. Ved skjøte av 29.01 1839 kjøpte Thore Schjølseth Svendsengården på Gomalandet med tilligelser. Denne eiendommen omfattet blant annet Steinberget og strøkene rundt Naustkråa i Vågen. Etter et halvt år solgte han Svendsengården men beholdt Steinberget og Naustkråa som derved ble en del av Strand Gård. På den tiden strakte gården helt fra Naustkråa i Vågen, den senere Bersåseiendommen, og helt til Håskjærene.

Den videre historien om utviklingen av gårdsdrift og handelsdrift vil fortsette i min neste blogg.

Reklamer