Min interesse for slekt og slektsforskning begyndte i godt voksen alder. Da jeg reiste i utenriksfart som 15-åring var dette med slekt og slektsrelatering svært fjernt og noe jeg bare sporadisk hadde hørt de voksne prate om, uten at jeg fattet noe særlig interesse for emnet. I mitt yrkesliv med lange perioder om bord var jeg mest opptatt av yrkesliv og min egen familie, og når jeg var hjemme, med de daglige gjøremål der.
Etter at jeg ble pensjonist og fikk tid til å dyrke andre interesser ble nyskjerrigheten etter større viten om mine røtter vakt. Det eneste jeg viste på dette tidspunktet var at jeg var av bondeslekt fra Storlandet her på Nordmøre. Hva skulle jeg gjøre for å komme i gang? Det første jeg gjorde var å forhøre meg med min egen familie der noen kjente til enkelte bruddstykker som jeg skrev ned. Så tok jeg en telefon til bygdebokforfatter Nils Tore Leivdal som bodde i Batnfjord og som var i gang med skrivingen av bygdebøker fra Gjemnes der Storlandet er innbefattet. Der fant jeg tråder som jeg nøstet videre på.
Det viste seg at min bestefar, som hadde et lite småbruk i Trøa på Storlandet, flyttet til Kristiansund i 1903 sammen med sin familie etter å ha kjøpt gårdbrukerdelen av den etter forholdene store Strand Gård på Gomalandet.
Dette var opprinnelsen til bind 1 av mine slektskrønikere. Den ble kalt ”Sølvskjeberget” som er et gammelt navn fra samme plassen. Sagnet sier det ble funnet en gammel skatt der engang i en fjern fortid.
2
Hvordan skulle jeg komme meg videre? Nils Tore Leivdal anbefalte meg å kontakte den lokale datarelaterte historieforeningen ”Dis” som på det tidspunktet ble ledet av Tore Kristiansen. Der fikk jeg mange gode tips og hjelp. Dette og ved hjelp av bøkene jeg etterhvert anskaffet og som er listet opp på skjermen begynte det møysommelige arbeidet å nøste opp min slektshistorie bakover i tiden.
3
Det møysommelige arbeidet gjorde framskritt etterhvert, noen ganger større enn til andre tider. Hjelpemiddlene ser dere på skjermen. Søkningene i de digitale arkivene kan jeg komme nærmere inn på ved en annen anledning da det krever noe mer tid. Det ble mange famlende forsøk i begynnelsen men kom seg med noe øvelse. Ved hjelp av Digitalarkivet får vi lettere adgang til det som er tilgjengelig i statsarkivene og i Riksarkivet. Her er folketellingene fra 1801, 1865, 1900 og nå 1910.Dette sammen med andre kilder. Eksempelvis Nordmenn i USA, folketellinger fra 1850, 1860, 1870 og 1880.
Her er skattelister, skattemateriell og matrikkellister. Materialer fra innrullingslister fra militæret, stamruller og sjømannslister finnes også. Også kirkebøker der det kan søkes døpte, konfirmerte, vigde begravde, utflyttede, innflyttede, vaksinerte , skifteregistre, branntaksprotokoller, ekteskapstillatelser, for å nevne noen. Hvis noen vil gå dypere inn i dette materialet, vil jeg anbefale de bøkene som er nevnt på skjermen, kanskje spesiellt ”Slektsgranskning” og ”Våre Røtter”.
4
I denne boken har jeg prøvd å gi en framstilling om leveforholdene på Nordmøre på 1700-1880-tallet om hvordan hverdagen var og forsøkt å framstille folks forhold til natur, arbeid og til religon. Hvordan mine besteforeldre opplevet lokalforholdene på Gomalandet i Kristiansund og hvordan de taklet det å bli ”bymennesker”, da de overtok gårdbrukerdelen av Strand Gård som lå omtrent der ”Rieber Oil” har sine fasiliteter i dag.
Har også med historien om Strand Gård fram mot Unionsoppløsningen 1905. Niels Strand, som eiendommen er oppkalt etter, kjøpte gården i 1761. Hovedhuset ble oppført i 1773, og den delen som står i dag og som er gårdbrukerdelen, ble oppført av Lars Moe fra Lindvågen på Tustna, i 1805.. Det var flere eiere med markante navn som var eiere framover mot 1888, da gårdbrukerdelen ble adskilt fra selve forretningsdelen. Thore Schølseth fra Øksendalen, Olaus Devold og P. Clausen for å nevne noen.
8
I denne slektsboken var utgangspunktet å skrive om min mors anerekke og om enkelthistorier og skjebner til enkelte av dem. For å komme i gang oppsøkte jeg personer som av egen interesse hadde samlet informasjoiner. Ut i fra opplysninger derfra samlet jeg muntlige og skriftlige informasjoner fra andre familiemedlemmer både i Kristiansundsområdet og andre steder i landet og i USA.
Jeg prøvde også å finne stoff som ga de forskjellige personene liv, det være seg hva de levde av, det geografiske området, næringsveier og lignende, og var også interessert i hvilke personer det var, i den grad dette var tilgjengelig. Noen kilder gikk helt tilbake til ”Svartedauen” tid, på midten av 1300-tallet.
9
Ang. del en. Her har jeg skrevet en del om hendelsene rundt unionsoppløsningen i 1905 og hvordan det påvirket folk i Kristiansund. Om opp-og nedgangstider fram mot første og andre verdenskrig. Om utviklingen av elektrisiteten og telefonen på den tiden og om rutetrafikk på land og sjø. Har skrevet egne uderkappittler om bedehusenes betydning og om livsholdninger, for å nevne noe av innholdet. Angående del to har jeg spesiellt beskrevet morslekta mi som kom i fra Grøna og Garmotraktene i Gudbrandsdalen. , historier, sagn og fortellinger. Jeg har også berrørt fjellovergangene som folket her måtte passere for å komme seg fram til kysten, eller andre steder. Beskrevet de gamle fjelltråkkene, som både vanlige folk og geislige måtte passere de farlige fjellovergangene for å komme seg videre. Sagnet sier at danskekongen Christian den IV som var på norgesturne på 1600-tallet hadde ligget værfast på gården Vågsli i Vinje hadde blitt utålmodig og ville dra videre til tross for advarsler fra en gammel kone som sa at hun hadde sett grisen bære strå og at det tydet på at det dårlige været ville fortsette.Kongen hadde svart at han ikke hadde trodd at grisen var klokere enn rådsherrene fra Kjøbenhavn som hadde rådet han til å fortsette. Imidlertid fikk den gamle damen rett og han måtte, sammen med sitt følge slukøret gjøre vendereis tilbake til gården. Der benyttet han ventetide med å ”Passiare” med en telemarksjente, noe som ga resultater 9 måneder senere. Fjelltråkkene til Vestlandet og Møre er også beskrevet og det årlihge markedet på Devold Gård i Romsdalen. I del tre beskrives de forskjellige slektsleddene med etter følgere helt opp mot vår egen tid med navn legender, sagn, tradisjoner og fakta.
10
Øverste linje fra venstre: Bildet er tatt sannsynligvis i midten av 1930-tallet. Det viser onkel Osvald Hoel om bord på en hvalfangstskute. Han var gift med en søster av min mor, Ingeborg Christoffersen. Han omkom på en tragisk måte i Newcastle da han var på vei hjem fra hvalfangst da krigen brøt ut i 1940. På vei ombord etter en landtur ble han truffet av lufttrykket av en bombe og døde.
Øverste linje til høyre. Sangkoret ”Egges mannskor” på turne på Nordmøre i slutten av 1920-tallet. Min onkel Knut Grønseth var tilsluttet koret.
Nederste linje til venstre: Arbeid med klippfisk på Gomalandet ved brokaret omtrent der idrettslaget ”Goma” har klubbhuset i dag. .Bildet må være tatt ca. 1938. Onkel Osvald Hoel er nærmest omtrent midt i bildet. Bak han sees Ivar Røbeck som var bror av bror Magne fra losje Ankeret. Synnøves bror Jacob står helt i bakgrunnen omtrent midt i bildet..
Siste bildet viser mine foreldre og min bestemor under potetopptaking på Mindeenga på Gomalandet i begynnelsen av 1930-tallet.
11
Det er ganske utrolig sett i fra dagens levesett at 2 barnerike familier hadde bodd samtidig på denne plassen. Min oldemors foreldre, Iver Olsson født 1802 i Søre Veslsætri. Død 1885. Gift med Ragnhild Ivarsdotter, født 1805 i Einarsvollstugu. Død 1889. De fikk 8 barn. Den eldste var min oldemor Guri Byrberget.
12
Gården tilhører nå Nord-Gudbrandsdal Museum og er holdt i hevd slik den var da den ble fraflyttet i begynnelsen av 1900-tallet. Jord er bortforpaktet.
14
Christoffer Grønnen, som ble gift med Guri Byrberget, hadde flere turer til Kristiansund sammen med sin familie. Antagelig var de her på sesongarbeid under fiske av torsk og sild. Jeg har funnet dem både ved folketellingene i 1865 og 1875, der de var registrert både i Kristiansund og på husmannsplassene Byrberget og Lilleodden i Garmo og Lom kommune. Christoffer hadde en søster, Ingeborg Johannesdotter Grønen som flyttet til Flatøya på Frei og ble gift der. Det antas at Christoffer delvis bodde der under oppholdene sammen med familien. Bildet øverst til venstre viser bebyggelse på Flatøya, Frei i 1910. Bildet nederst til venstre er fra vågen. Helt til høyre viser huset som Cristoffer Grønnen bygde, og som senere hans sønn Iver overtok. I huset til venstre for det bodde hans søster Ragnhild, som ble gift med Iver Paulsen. Bildet til høyre er Strandhuset med Woldbrygga i Vågen. Min bestefar Knut Christoffersen eide brygga og huset fra 1904 til 1924. Han ble gift med Inga Karoline Strand. Det var hennes foreldre, ver og Grethe Augusta, som eide Strandhuset.
18
Tores skriveblogg og bøker. 