Steinsøysundet på Smøla ca. 1930. Derfra kommer endel av min morslekt. I følge dette bildet var det sparsomt med vegetasjon den gangen.
Min oldemor Grethe Augusta Hammervold var fra Valan i Stensøysundet på Smøla. Foreldrene hennes var Ingebrigt Ingebrigtson Hammervold. Født 1819 og fra Rødven i Veøy Prestegjeld. Karen Johnsdotter Stensøsund var født 1834 og fra Bud. I 1876 ble Grethe Augusta Hammervold gift med Iver Bårdson Strand fra Vågen i Kristiansund. Han var skipper og eier av jakter og galeaser som gikk i den såkalte slofarten på Lofoten og Finnmarken på den tiden. Det vil si de fraktet saltfisk som ble brukt til tilbereding av klippfisk. Grethe Augusta var den eldste av 4 søsken og født 12. september 1850.
Lengre inn i fortida kom hennes mor, Karen Johnsdotter Steisøysund, sammen med foreldrene til Smøla i 1840. Hun var da 6 år gammel. De kom i fra gården Mittet i Rødven. Karen skulle få mange etterkommere da hun ble gift 2 ganger. 14 i tallet. Hun drev landhandleri sammen med ektemennene fra der hun bodde i Valan i Steinsøysundet. Første ektemannen Ingebrigt Ingebrigtson Hammervold døde tidlig bare 37 år gammel. Med han fikk de 4 barn. Min oldemor Grethe Augusta Hammervold og 3 brødre. Andre ektemannen, som også kom fra Rødven, var søstersønnen til første ektemannen. Hans navn var Ingebrigt Sivertson Dalseth. Født 1836. De ble gift i 1860 og fikk 10 barn sammen.
Hvis vi går enda litt lengre inn i fortida så finner vi Åse Henningsdotter Hattrem født på gården Nordistugu på Hattrem i Lesja 5.mai 1769. Hennes foreldre var Henning Olson Hattrem. Født 1739. Død 1786. Gift med Anne Johannesdotter. Født 1746. Død 1800. Fra Nordre Brennjord.
De ble sittende i trange kår etter at faren Henning Olsen døde tidlig, bare 47 år gammel. Da måtte Åse som var eldst ut og tjene tidlig. Hun kom etter hvert til Rødven i Veøy Prestegjeld i Romsdalen og ble ansatt som tjenestejente der på gården Harvoll 1789-1790. Med den lave status hun hadde som tjenestejente på den tiden hun levde er det lett å tenke seg at hun kunne bli utnyttet på forskjellig vis. Hvordan det nå enn var fikk hun i 1792 et barn som ble hetende Ole Andersen Hammervoll. Født 1792 og døde 1839. Faren het Anders Olson Hammervoll og var født i 1760 på gården Harvoll.
I 1795 arbeidet Åse på gården Dalset som tjenestejente. Der ble hun i 1796 gift med ungkar Ingebrikt Knutson Dalset. Åse ble værende der på gården Dalset livet ut. Sønnen Ole Andersen som da byttet etternavnet til Dalset flyttet til Molde i 1818. Stefaren var søskenbarn med han som var faren, så det var fortsatt nære bånd vil jeg tro. Åse Henningsdotter Dalset fikk 6 barn med sin ektemann. Han hadde også et barn fra før og etter legenden skulle de to guttene ha vært gode kammerater.
Deres barn nr. 6 var en gutt som fikk navnet Sivert Ingebriktson Dalset. Født 1809 og døde 1860. Han ble i 1839 gift med Eli Ingebriktsdotter Hammervold født 1813 og død 1900. De fikk 9 barn sammen. Deres barn nr. 2 ble hetende Ingebrigt Sivertson Dalset. Han var født 1836 og døde 1930. I 1852 reiste han til sin morbror på Smøla, Ingebrigt Ingebrigtson Hammervoll som da hadde starta landhandel i Steinsøysundet og bygsla et gardsbruk der som hadde navnet Sundet. Morfaren døde 3 år senere og da ble Ingebrigt Sivertson Dalset gift med enka Karen Johnsotter Steinsøysund.
Dette blir nærmere omtalt i min oppdaterte utgave av Kystvegen.
Min mor Gudlaug Konstanse Christoffersen var født 22. februar 1906. Hennes mor Inga Karoline Strand var datter av Grethe Augusta Hammervold. Jeg husker henne først og fremst som en omsorgsperson. Hun var utdannet i musikkens verden ved konservatoriet i Oslo men på grunn av dreiningene gjennom livet måtte hun avbryte dem. Nedgangstidene etter første verdenskrig forandret tilværelsen for mange.
Tores skriveblogg og bøker. 