Siluettbilde av familien Koren. En av de «eligerte» som etter hvert flyttet til Bergen. Husfaren Wilhelm Frimann Koren Christie (1778-1849), spilte en avgjørende rolle i arbeidet med Grunnloven i 1814.
Min oldefar Torstein Knutsen Løbersli var født i Grunnlovsåret 1814 av foreldrene Knut Torsteinson Afset og Elen Hansdotter Løbersli. Foreldrene hadde overtatt driften på brnr 1 på Løbersli noen år før, nærmere bestemt i 1811. Torstein Knutsen var nr.2 av en søskenflokk på 4. Eldste broren som het Hans, var født i 1812, og han overtok etter hvert dette bruket som de stammet fra på Løbersli.. Hans yngste bror Ole druknet under fiske utenfor Grip her på Nordmøre i 1875. Yngste barnet, søsteren Anne, som var født i 1821, ble i 1852 gift med enkemann Halstein Eriksen Kolset og ble gift der på bruket Kolset på Storlandet.
Hvordan var så forholdene og livsgrunnlaget på den tiden da han kom til verden i 1814 her på våre trakter av Nordvestlandet? Napoleon krigen var så vidt tatt slutt det samme året, blokadene utenfor kysten opphørt, men enda var etterdønningene etter krigen følbar og det var stor nød blant vanlige mennesker. Avlingene hadde også vært svært så dårlige i flere av årene fram mot Grunnlovsåret 1814 da oldefar Torstein Knutsen Løbersli ble født. Folk var i mange tilfeller underernært og avkreftet, noe det gikk historier om i ettertid.
Den 7. mars 1812 ble Erik Jakobson Løbersli fra Stokkhåjin funnet død nede ved sjøkanten. Dette var ett av de virkelige harde årene med korn og matmangel. Han hadde forsøkt å dra opp båten sin, men hadde ikke tålt påkjenningen og døde av avkreftelse og matmangel.. Han ble bare 18 år gammel.. Dette var ett av mange slike tragedier på denne tiden. Han hadde 2 brødre med navnet Knut og som begge hadde vært med i Napoleons krigen mot Svenskene. Den eldste av dem kom ikke hjem og ble gravlagt på Kolbu kirkegård på Toten. Den andre broren ble etterhvert bruker på Stokkhåjin.
Han hadde også en yngre søster, Berit Anna Jakobsdotter, født 1803, som ble en av mine tippoldemødre.
Livsgrunnlaget blant vanlige folk på den tiden var en grell kontrast til de «eligerte» som var på Eidsvoll og forhandlet fram Norges Grunnlov. Som et lite eksempel kan det nevnes at i løpet av de 6 ukene de var der, i april-mai 1814, ble det konsumert store mengder med okse-og kalvekjøtt og servert rikelig med gode vinsorter og mengder med brennevin.
Gapet mellom embetsmenn, storbønder og andre som ledet forskjellige varehus og bedrifter o.l.. på den tiden var enormt og er vanskelig å fatte for oss som lever i dag.. Dette blir nærmere beskrevet i mitt nye bokprosjekt.
Tores skriveblogg og bøker. 