Måned: mars 2015

Endel av den store familien på Strand Gård i mellomkrigstiden. Fra venstre mine tanter Karen Marie, Justine, Anna, min søster første Ingrid som druknet under tragiske omstendigheter på gården i 1932 bare 4 år gammel, bestemor Beret Anna Nilsdotter og tante Berit. Alle med etternavnet Grønseth. I bakgrunnen den store laanaen på Strand Gård. Helt til høyre ser vi litt av låven der vi ofte lekte som barn og som er omtalt i mine 2 siste bøker, «Slektsarven» og «Oppvekst og hendelser på Gomalandet»

Bestemor Beret Anna Nilsdotter Grønseth kan jeg bare så vidt erindre fra slutten av hennes livsløp. Hun døde da jeg var 3 år gammel på Strand Gård på Gomalandet i Kristiansund i 1943, 78 år gammel. Hun skulle ha vært en meget religiøs dame slik det ble fortalt og fikk oppleve mye i den tidsepoken hun levde i her på Nordvestlandet.

Den 29 mai 1865 kom hun til verden på Storlandet på Nordmøre. Plassen hun var født på var Bortistua på Grønset. Et gårdsbruk som var relativt stort til å være fra et kystområde  i denne tidsepoken. Samme året rådde dette bruket over 2 hester, 10 storfe, 25 sauer og 1 gris. Utsæden var 1 tønne blandekorrn, 10 tønner havre og 8 tønner poteter.

Den 5. september 1884 giftet hun seg med min bestefar Edvard Martinus Torsteinsen fra Øvertrøa på Grønset. Dette småbruket var fra samme bygda. Hun var da blitt 19 år.

I 1885 fikk min bestemor som medgift en part av bruket Bortistua. Parten hun fikk ble kalt Nyland og var på 35 mål dyrka mark og noe utmark. Her levde den etter hvert store familien i 18 år til de kjøpte hovedbølet på Gomalandet i Kristiansund, Strand Gård.

Da hun var 40 år gammel ble Norge ett fritt land. Dette skjedde i 1905. Hun var da allerede blitt mor til 8 av mine tanter og onkler. Det siste barnet som var min far kom til verden ett år senere, den 9. juni 1906. Den eneste av den store søskenflokken som ble født på Strand Gård i Kristiansund.

De andre kom til verden som nevnt på småbruket Nyland i Grønsettrøa på Storlandet. De flyttet derfra i 1903 og overtok da Strand Gård på Gomalandet. Dette har jeg skrevet utførlig om i boka «Sølvskjeberget».

Hun var enda ikke 50 år da første verdenskrig brøt ut i 1914 og var bare 53 da den ble avsluttet 4 år senere. I løpet av årene etter 1903 ekspanderte også innbyggertallet i byen grunnet forholdsvis stor etterspørsel etter arbeidskraft. Og på grunn av dette økte også behovet for meieriprodukter og bruket på Gomalandet økte produksjonen betydelig i løpet av disse årene

Hennes far og farfar kom i fra Herskedalen i Gjemnes Kommune. De var brødre og giftet seg med henholdsvis mor og datter da de flyttet til Bortistua på Grønset. En av de andre brødrene fra Herskedalen var den sagnomsuste  Beista Erik. Han skulle ha vært uvanlig sterk. De kom fra et bruk som hadde navnet Dalen.

Bestemor Beret Anna Nilsdatter oppnådde også en del av andre verdenskrig før hun gikk bort. Mer om dette og hennes familie og forfedre i andre delen av denne bloggen.

 

 

Bokomslag og noe av illustrasjonene i ny bok om oppvekst og historier fra Gomalandet

Da mitt siste bokprosjekt «Slektsarven» ble utgitt, var det en spesiell stor interesse for den delen av boka som omhandlet Gomalandets historie. Grunnet denne interessen lanserer jeg nå en egen redigert utgave om akkurat denne delen.

Tittelen og en liten omtale kommer fram av bildet av bokomslaget. Boka ble på 185 sider har glasert overflate og er i hard cover.                                                              

Størrelse A4. Prisen blir kr. 300,-.

Boken kan bestilles gjennom firma «Industrikopi» på telefon: 71581482 eller mail: <post@industrikopi>. Eller direkte til meg på telefon: 71679773. Mail: tore@gronseth.net

 

Boka ble lansert på http://www.Brunsvika.net 19.februar 2015.

Ny bok om Goma-historien 1940-70

torsdag 19. februar 2015 10:41

Det er kommet en ny historie bok om livet på Goma fra 1940 til 1970, den har tittelen «Oppvekst og hendelser på Gomalandet» og er skrevet av Tore G.Grønseth.
Flott bok med 185 sider, med mange gode historier og bilder fra Goma. Denne boken selges hos Industrikopi i Kontorveien 2  for 300,-( Ikke kortterminal.)

«Utenfor Nordmørskysten». Maleri av Tore Grønseth

Med bakgrunn i det som hender med vårt helsetilbud her på Nordvestlandet, sitter jeg igjen med mange tanker og funderinger. Da jeg var i en tidlig fase av livet bodde mine søsken og jeg i et hjem der mor var i hjemmet hele tiden. Det var nøysomt, slik det var for de fleste i en tidlig etterkrigstid, men vi hadde mat på bordet hver eneste dag. Enkel kost som ikke i det hele tatt kan sammenlignes med dagens overflod og velstand, men vi hadde det relativt trygt og vi delte det meste av sorger og gleder i hverdagen.

Hendte det at noen ble syke kom legen på besøk hjem for å se til oss. Mer eller mindre ble vi personlig kjent med ham. Han var på en måte en del av vår daglige til dels trygge tilværelse. Måtte vi på sykehuset var det ikke så langt unna og vi visste at der fikk vi behandling og den tiden som måtte til for å blir rehabilitert tilbake til samfunnet.

Det som skremmer i dagens samfunn er den til dels overfladiske og  mangel på empati  våre toppolitikere viser ovenfor vår region i  sykehussaken.  Ingen hensyn tas til det vi mener og føler at vi trenger for at behovet for at tryggheten og nærheten til et funksjonelt helsevesen er tilstede.

Dette at menneskene som bor her blir målt opp mot lønnsomhet og penger viser at noe alvorlig er i ferd med å skje med vårt samfunn. For det er kynisk og totalt uakseptabelt. Verdiene vi sluser inn til Osloområdet fra vår kyststripe er med å gi høye lønninger til de ministrene som såkalt skal lede dette landet. Det minste vi må forlange tilbake er tryggheten for å ha et helsevesen som fungerer i lokalmiljøet.

Dere må ta hensyn til våre spesielle behov her i en værutsatt del av vårt samfunn. Det går ikke an å late som om det holder med helikopter eller annen transport som en løsning når værforholdene ikke tillater det. Hvem skal du da skylde på helseminister?