Grønsettrøa på Storlandet i 1849.

Flyttingen til Christiansund 2«Inne i fjordene» Maleri av Tore Grønseth

Oldefar Torstein Knutson Løbersli som var født i 1814 vaks opp i en tid med optimisme og tro på en bedre framtid etter at grunnloven var et faktum det samme året. Da han giftet seg med sin Ane Kristine Larsdotter Høgset fra Utistua på Grønseth og overtok Øvertrøa på Storlandet i 1849, var det på mange måter et langt bedre samfunn og endrede leveforhold enn da han kom til verden 35 år tidligere.

Helsemessig hadde vi utrolig nok på den tiden de beste leveutsiktene i Europa. Dette var noe som vanskelig lot seg forklare av forskere og andre. Men det var mange aspekter det her var snakk om. Det store gjennombruddet for potetavlingene var fra begynnelsen av 1800 tallet og den fikk etter hvert den samme næringsverdien som kornavlingene hadde. Denne hadde på den samme tiden økt med ca. 50 prosent. Importen fra utlandet var også på et relativt høyt nivå. 25 prosent høyere enn de vanskelige årene rundt 1809.

Silda utenfor kysten vår var også en stor næringstilvekst. Min oldefar hadde etter sagnet vært med i et båtlag fra Storlandet som drev både med vintersilda utenfor Grip og vårsilda inne i fjordene her på Møre. En stor protein og A-vitaminkilde som sikkert bidro til en bedre helse for mange.

I tllegg var koppervaksinen blitt vanlig fra begynnelsen av 1800-tallet.

Våren 1827 ble de to første dampskipene satt inn i faste ruter her i landet. D/S «Constitutionen» som post og passasjerrute om sommeren mellom Christiania og Christiansand, og D/S «Prins Carl» mellom Fredriksværn-Gøteborg og København. Begge for postverket sin regning.

Da vi nærmet oss midten av 1800-tallet begynte verden å flytte fortere på seg her på våre trakter også. Stimbåter fraktet folk og gods hurtigere enn noen gang tidligere. Folk sto på nesene og inne i fjordarmene og betraktet med undring hjulbåten «Nordmør» som fosset innover fjordene og som hadde begynt å gå i fast rute mellom Sunndalsøra og Trondheim. Etter hvert som tiden utviklet seg med flere «fjordabåter» ble dette et vanlig innslag.

Øvertrøa på Storlandet var på den tiden ett av de mange svært så like småbruk her på Nordvestlandet. Plass til noen få dyr, et begrenset område for dyrking av korn og poteter og noe utmark. I tillegg hadde de fisken som sto så å si rett utenfor «stuedøra» slik som beskrevet tidligere.

I 1865 var buskapen 2 storfe og 12 sauer. Utsæden var 3 tønner havre og 2 tønner potet.

Her ble også min bestefar Edvard Martinus Torsteinson Grønseth født i 1859. Han overtok det forholdsvise store bruket Strand Gård på Gomalandet i Kristiansund i 1903.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s