Vårt Lokalsamfunn for 100 år siden.

klassebilde-mor

Klassebilde fra ”nyskolen” på Gomalandet i 1918.  Min far Torstein Johannes Grønseth står bakerst som nr. 2 fra høyre side. Min mor Gudlaug Konstanse Christoffersen  står  nærmest til venstre for læreren i andre  rekke. Til høyre for han i første rekke sitter min hustru Synnøve Ulseths mor. Henne navn var Berit Ulseth, født Remming. Eier av bilde: Synnøve Grønseth.

Både min far og mor ble født i 1906. Far på Strand Gård på Gomalandet og mor i Strandhuset i Vågen. I de framgangsrike årene som var på den tiden vil jeg tro begge hadde en relativ trygg og god oppvekst. Driften både med gårdsdrift og tønneproduksjon var god og med økende etterspørsel i begge tilfeller. Far vokste opp som den yngste av en søskenflokk på 9 og mor som eldst av 5 søsken.

Min morfar hadde et lønnsom bøkkerverksted og drev også med sildesalting og rederivirksomhet sammen med sin svigerfar Iver Baardsen Strand og svogrene Bertram Olaf Strand og Albert Strand. Årene framover mot første verdenskrig ga god fortjeneste med tønneproduksjonen, sildesaltingen og rederivirksomheten som i hovedsak var ”slofart” fra Lofoten og Finnmarken, det vil si saltfisk til klippfiskproduksjon også beskrevet i andre av mine blogger.

Min bestefar på Strand Gård hadde, ved siden av gårdsdriften, også en del inntekter av bygsling av eiendommer som var utparsellert fra gården, og det var også en del tomtesalg både til kommune og til privatpersoner.

Min bestefar i Vågen drev som nevnt  med jakter og galeaser som seilte i ”slofarten” til Lofoten og Finnmark, der det ble lastet saltfisk til klippfiskproduksjon i Kristiansund. Men her vil jeg tro mye av likheten mellom de to familiene mer eller mindre tar slutt. På Strand gård var det et relativt  høykristent indremisjonsmiljø på den tiden der flere av tantene mine var aktive og siste rest av storfamiliesystemet ennå rådet. I huset i Vågen var det etter forholdene et åpent og aktivt maritimt miljø med kontakter langs hele kysten og relativ høy velstand etter datidens normer. Men mange ting og hendelser skjedde i skjebneårene som lå foran de to familiene. Dette er mer omfattende omtalt i mine slektsbøker.

Jeg vil tro at mor og de 4 søstrene som etter hvert kom til,  hadde en god oppvekst under  rommelige økonomiske kår etter datidens normer. De hadde blant annet flere tjenestepiker i huset, noe som ikke var så helt vanlig i et alminnelig hjem på den tiden.

Ved siden av elektrisiteten var telefonen et annet vidunder som forandret hverdagen for mange ved dette århundreskiftet. Men den største av dem alle var kanskje bilen som etter hvert revolusjonerte hele den vestlige verden og gjorde hverdagen anneledes for mange. Den 25. juli 1911 kunne en lese i avisene i Kristiansund at ”Byens første Automobil kjørte igaar sin første runde gjennom byens gater”.

Alt i 1899  hadde ”Kristiansunds Dampskibsselskab” syslet med dristige planer om ”at setter i gang Motorvogn som Befordring af Passagerer mellom Battenfjord-Hjelset”. Dette hang sammen med nyveien over Furset-”et Veilegeme hvis Mage ikke findes i Nordmør” , da den da lå ferdig i 4 meters bredde og en stigning på 1:20. ”Den fæle Natrute”, som amtmann Kjelland kalte den i et privatbrev. Den måtte også ellers ha pekt seg ut som særlig egnet for automobiltrafikk, men det var enda bare gjort spredte forsøk på dette i landet ellers.

Den første bilen kom til Romsdals amt i 1901, på prøvetur fra Otta til Veblungsnes. På denne turen var bl. annet arbeidsminister Løvland med, og en ingeniør syklet foran for å varsle folk om at det kom en doning som gikk av seg selv uten å bli trukket av hester. På tilbakeveien røk bakakslingen, og den påtenkte nye postforbindelse på denne strekningen ble utsatt til sommeren 1908. Da var landets første levedyktige bilrute, mellom Molde og Battenfjord allerede i gang.

Senere var det uten hell forsøkt dannet et aksjeselskap, støttet av blant annet Arne Arnesen. Høsten 1907 søkte og fikk Johan Aarø, som sammen med sin far hadde drevet hesteskyss over Fursertfjellet, tillatelse til motorvogntrafikk på strekningen. Den 12. mai 1908 rullet en åpen fransk ”Unic” femseter, med en 18 hk. Motor, for første gang over fjellet, og Aarø fikk i ”Romsdalsposten” attest for ”at være en dyktig Cheuffør”. Turen tok 5 kvarter og betalingen var 5 kr. Pr. person;- bilen hadde kostet 10.000. En overbygd ”Rex Simplex” ble snart etter anskaffet, en tredje kom i 1909, og en fjerde i 1911. Ruten gikk veldig bra mest takket være gjennomgangstrafikken av turister.Eksperimenter med vinterkjøring, ved hjelp av meier på forhjulene og en piggtrommel i stedet for bakhjul, falt ikke heldig ut, og ble først gjenopptatt etter første verdenskrig.

Befolkningen møtte de første bilene med uvilje. Å la smågutter eller kvinnfolk gjøre et snarærend med hest var nå en umulighet. Det hendte at det ble lagt svære steiner eller tømmerstokker på veien for å hindre bilene å komme fram- da mange bygdefolk hadde hatt gode ekstrainntekter av hesteskyssene over fjellet. På amttinget i 1911 henstilte ordføreren i Bud til amtmannen aldri å tillate biltrafikk innen hans herred. Men det var foreløpig ikke så mange steder på Nordmøre at veienes beskaffenhet eller behovet for en slik luksustransportmiddel innbød til videre eksperimenter.

Det ble en stadig utvikling av nyvinninger i årene fram mot den første verdenskrigen i 1914.  Byens borgere kunne profitere på mange av de muligheter teknikkens landevinninger åpnet. Dette gjaldt både i fiske tilvirkning, transport og omsettning. Resultatet var større effektivitet, større utbytte av den enkeltes innsats, og større velstand noe som var i takt med den alminnelige utvikling.

Vil tro begge de 2 familiene til foreldrene mine  til en viss grad også fikk del i denne framgangen. Slik som den utviklet seg framover mot første verdenskrigen og mens den pågikk.

 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s