Ulrik Olsens trebrygge på Gomalandet brenner ned i oktober 1954.

strand-goma-ca-1950-2

Dette bildet viser hvordan bebyggelsen var på Strand Gård ved begynnelsen av 1950-tallet. Vi ser også nærheten til trantanker og trebrygga som tok fyr. Den ligger til høyre i bildet. Værforløpet hindret en større katastofe.

Den 15. oktober 1954 skulle bli en dag jeg aldri kommer til å glemme. Vi ble vekt i 2-tiden om morgenen av min tante Berit Grønseth som oppskaket fortalte at Ulrik-Olsenbrøgga var i full fyr

Utenfor soveromsvinduet så jeg et skremmende rødlig skjær av flammene som lyste mot husveggen og som fikk de lave uværsskyene som drev utover Dalasundet til å bli lyst opp av det samme uhyggelige skjæret. Etter at vi hadde fått på oss noen klær ble vi jaget oppover ”Strandabakkan” og de voksne i huset begynte straks å bære ut møbler og annet inventar. Utenfor hersket det en oppjaget og forvirret stemning, for alle var usikre på hva som egentlig hadde skjedd og om de store trantankene som lå tett opp mot gården kunne eksplodere. Hele senarioet var uvirkelig og skrekkopplevet.

Trantankene eksploderte heldigvis ikke men det visste ingen på dette tidspunktet. Det hersket også stor usikkerhet om Backer Trelastlager, som hadde lagerbygningene tett opp til det brennende pakkhuset slik som det kommer fram av bildet, kunne bli antent.

Hadde dette skjedd ville Strand Gård også ha tatt fyr. Til alt hell sto vinden ut mot Dalasundet. Noe som var den mest gunstige vindretningen i forhold til brannfaren for bebyggelsen i området. Det brant godt hele natten og det ble fortalt i ettertid at trantønner var rødglødene av den intense varmen som oppsto. For det var korte avstander i den voldsomme varmen som utviklet seg..

Jeg husker godt denne tragiske natten. Strand Gård hadde også denne gangen i løpet av historien ridd stormen av. Min mor og vi barna overnattet i det øverste av Svenskehusene der de gjestfritt tok i mot oss.

Om morgenen da vi returnerte til gården, fortalte min far at han ikke hadde trodd utfallet skulle bli så bra som det ble i det intense flammehavet og den svarte røykutviklingen som oppsto og som gjorde senarioet ekstra uhyggelig.

Det var heller ingen fysiske skader av betydning denne skjebnesvangre natten det jeg har hørt. En brannmann falt i sjøen, men kom seg opp ved egen hjelp, en annen forbrant hånden noe, men dette var alt som hendte av betydning. Men brannen kunne ha fått ett helt annet utfall hvis vinden hadde vært fra en annen retning.

Hendelsen er også beskrevet i boka «Oppvekst og hendelser på Gomalandet».

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s