Omsorg, helse og fødselshjelp på 1700-tallets Nordmøre.

Bildet som har tittelen «Besøk hos besteforeldrene» er malt av Adolph Tiedemand i 1859.

På min reise gjennom historien med mitt bokprosjekt om folks levekår her på våre kanter av Nordmøre, er jeg nå på vei gjennom 1700-tallet. Som i så mange andre aspekter fra denne tiden var det en stor utvikling på mange områder, også innen helse, omsorg og fødselshjelp. Folketallet i Kristiansund økte også betraktelig i denne perioden, fra ca. 600 i begynnelsen av 1700-tallet til ca. 1600 ved utgangen av det samme århundret.

Helsevesenet hadde gjort veldige framskritt. Mens ladestedet i år 1740 manglet apotek og i høyden var utstyrt men en eller i høyden to såkalte bartskjærene eller om du vil «kirurger» som vel nærmest var for kvakksalvere å regne, ble det i løpet av kjøpstadens neste 60 år et tidsmessig apotek, en egen akademisk utdannet statskirurg, en velutdannet fogderikirurg som praktiserte i Kristiansund og en uteksaminert og autorisert jordmor.

Når det gjelder fødselshjelp og jordmødre ble det på slutten av 1700-tallet tatt energiske skritt av amtmannen for å skaffe hvert av amtets 23 prestegjeld her på våre kanter dyktige og vel instruerte jordmødre. I 1790 ble det i Kristiansund Kommune ansatt en kvinne med navn Mette Marie Schlauen fra fødselsstiftelsen i København. Ansettelsen kom i stand etter samråd fra byens eligerte menn. Det kan også nevnes at hun etter hvert ble pålagt å ta inn flere dugelige kvinner som kunne hjelpe til for å dekke behovet for jordmorhjelp på alle de tre øyene i byen og på distriktet når det ble behov for det.

Det var av stor betydning et det kom til en bedre orden på jordmor vesenet i Kristiansund da antallet av døde barselkvinner, dødfødte og døde nyfødte hadde vært påfallende stort.

Legebehovet ble også betydelig forbedret gjennom dette århundret.

Også de vanskeligstilte gjorde store framskritt for en bedre hverdag. Den såkalte fattigkassen eller kontoen til hjelp for folk som hadde behov for det forbedret seg utover mot 1800-tallet. Det kan nevnes at major og krigskommissær Tordenskjold som døde i 1793 hadde etterlatt 50 riksdaler som første bidrag til en påtenkt «Arbeids-anstalt til byens fattige».  Denne kassen ble styrt av to av Tordenskjolds personlige venner.

Men småkårsfolk fikk nok bare i ytterst liten utstrekning ordentlig legehjelp på denne tiden. I mange tilfeller søkte de derfor kloke koner og kvakksalvere som var til stor hjelp for mange som ikke hadde midler til ordentlig legehjelp.  Denne virksomheten måtte foregå mer eller mindre i det skjulte. I mange tilfeller ble det ikke forlangt honorarer og der ble på grunn av dette ikke etterlatt så mange merker i kildene. Etter hvert som legehjelpen bedret seg framover mot vår egen tid ble det også mindre og mindre behov og bruk for slik hjelp.

Det som har blitt bygd opp gjennom tidene av sosial helse og omsorg blir i dag revet ned av et system som setter dette opp mot økonomi og lønnsomhet. Vi må tverrpolitisk kjempe for at vi får beholde vårt lokalsykehus og aldri gi oss på noe annet. Det har med vår trygghet og levekår her på Nordmøre å gjøre .