Med «gamle Moses» gjennom Suez-kanalen. Fra boka «Slektsarven»

Et lite utdrag fra kapittelet om mine første år om bord i utenriksskip.

M/S ”Trianon”, tilhørende Wilh. Wilhelmsen rederi, der jeg var dekksgutt høsten 1956, vår 1957. Etter et maleri.

M/S ”Trianon”, tilhørende Wilh. Wilhelmsen rederi, der jeg var dekksgutt høsten 1956, vår 1957. Etter et maleri.

På denne turen til Arabiske Gulf sommeren 1956, lastet vi part-last i Port Said før ferden fortsatte gjennom Suezkanalen.

Etter å ha tatt fortøyningene der og fått om bord los sammen med fortøyningsfolket, dukket det ganske plutselig opp 3 såkalte arabere på akterdekket. Dette sammen med en haug med varer og pakker. Egyptere, som de selv likte å kalle seg, er vel kanskje en bedre betegnelse. 

Den eldste av dem, en ganske beskjegget kar, bukket galant til førstereisgutten fra Strand Gård på Gomalandet og presenterte seg som «Moses den eldre». Gutten fra Kristiansund ble stående undrende foran den eldre egypteren som snakket flytende norsk med bergensdialekt, og som like galant, ja som en konge verdig, slo ut med den ene hånden og sa videre, fortsatt med bergensdialekt, «og dette er mine to sønner». Den eldste av de 2 gjenværende herremennene fortsatte denne underlige konversasjonen, og denne gangen med like flytende Haugesunddialekt, «Det sies at jeg har slektninger på Karmøy». Den siste, som så ut til å være yngst av disse karene ville ikke være dårligere, og avsluttet omtrent slik, «og jeg er hans bror og kommer fra Karmøy jeg også».                                                                                                   

Begge de såkalte sønnene presenterte seg for øvrig med mellomnavnet Moses. Den eldste av mosesene sa videre til førstereisgutten fra Goma, «må jag få spørre den unge mannen om tillatelse til salg av varer?». Gomagutten pekte oppover, «høyere makter», sa han bare. Det ble tilløp til munterhet i flokken, og den eldste sa, « Jag regnar med at du mener der?». Han pekte mot midtskipet. Gomagutten nikket samtykkende.

Disse karene hadde nok en god del kjennskap og kunnskaper til forholdene om bord på norske skip, som det var mange av den gangen. Flere linjeskip, tankbåter og andre av forskjellige typer skip passerte daglig denne ruten gjennom kanalen. Dette var antagelig noe av forklaringen på kunnskapene til det norske språket som de hadde, og brilliant praktiserte.

Denne fornøyelige hendelsen beskrives mer utførlig i boken, som jeg håper blir ferdig til Jul 2013.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s