«Femtegenerasjonen».

Slektsgården GrønaSlektsgården Grøna i Nord-Gudbrandsdalen. Etter maleri av Tore Grønseth

Ola Olsson Grøna var født på slektsgården Grøna i Lom kommune i 1740. Denne kommunen ligger i Nord-Gudbrandsdalen og bruket er ett av de eldste i dette området. Spor tyder på at det kunne ha vært aktiviteter på denne gården før «Svartedauen», altså før 1349. Mange bruk ble lagt øde i den tiden grunnet den grusomme pestepidemien som utryddet mellom 175000 og 200000 mennesker. Dette av en befolkning på ca. 350000.

Min tipp-tippoldefar var eldst av en søskenflokk på 6 og fikk derfor arveretten til det relativt store bruket. Bortsett fra at han må ha vært en av mine forfedre kjenner jeg svært lite til hvordan han levde, og om han hadde noe utdannelse osv. I og med at konfirmasjonen ble innført i landet i 1736, må vi gå ut i fra at han kjente til ritualene rundt den og at skolereformen som ble innført i 1739 gjorde at han kunne ha fått noe utdannelse der også. Loven sa i alle fall at alle barn over 7 år skulle ha 5 års obligatorisk skolegang og at lesing og kristendomskunnskap var påkrevd etter at denne loven ble innført. Undervisningen kunne vel være så ymse, men de fleste lærte muligens å lese og skrive til husbruk. Lesekunsten skapte marked for salmebøker og religiøse skrifter, blant annet postiller. Dette var bøker med prekensamlinger, gjerne en for hver søndag.

Fem generasjoner senere, eller 200 år om du vil, kom jeg til verden, i 1940. 2. verdenskrig var et faktum med all dens gru og uhygge som fulgte med den. Hvordan min barndom og oppvekst på Gomalandet i Kristiansund ble, er skildret i bind nr. 3 av mine bokutgivelser. «Slektsarven», som ble utgitt straks før Jul i 2013.

Ola Olsson Grøna hadde nok en helt annen oppvekst og bakgrunn enn slik min tid ble opplevd. Hans tenke- og væremåte var sikkert også helt annerledes. Dette av mange grunner, kanskje først og fremst generasjonens nære kontakt med naturen. Et samfunn var den gangen preget av det samme som i dag, av tankegang og livsførsel. Den gangen var det ikke elektrisk lys. Selvsagt da heller ikke telefon, radio eller fjernsyn. Ei heller kjøleskap eller fryser. Ikke biler eller fly. Det var lange og harde arbeidsdager der alt foregikk med handmakt, både for voksne og barn. Jeg tror at skal en prøve å forstå dette må en trenge gjennom den barrieren av endrede forestillinger som nye oppfinnelser og ressurser har skapt.

Ole Olsson Grøna hadde en konflikt gående på 1750-1760 tallet om en skogteig i Vårdalen Statsallmenning i Lom kommune. Denne pågikk over en lengre tid og kostet han mye tid og krefter. For å forsøke å få til en løsning på denne konflikten bestemte han seg for å reise til København for å prøve å få en løsning ved hjelp av audiens hos Kongen.  Han gikk til fots og etter sagnet tok turen fem måneder. Det måtte ha vært en helt annen tidsregning da enn vi har i dag. Historien forteller også at han faktisk fikk medhold av kongen, og at han vant denne saken.

Jeg vil i de etterfølgende innleggene forsøke å framlegge noen av de store forskjellene det har blitt i vår kultur, mye grunnet den velstand som råder blant oss i dagens samfunn.

Men hva har vi egentlig fått og hva har vi mistet?

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s