Markedet ved Devold Gård og Veblungsnes i Romsdalen. Fra «Femtegenerasjonen»

Markedet Veblungsnes2Markedet ved Veblungsnes fra midten på 1700-tallet Etter et maleri av  Franz Filip von Langen.

Da den strabasiøse reisen til Ole Olsson Grøna  endte opp ved Devold Gård ved Veblungsnes i Romsdalen på slutten av september 1791, var det sikkert et yrende liv der. For å få et lite begrep om hvor viktig dette markedet må ha vært, er det funnet kilder der vi får et lite begrep om størrelsen av det.

Det var ankommet 14 jekter eller større fartøyer noe tidligere samme måneden. Derav 4 fra Trondheim. 4 fra Kristiansund,. 3 fra Molde og 3 fra Sunnmøre. I tillegg var det meldt ytterligere 3 fra Trondheim som enda ikke var ankommet.

83 såkalte åttringer var der. Litt enkelt forklart er det en robåt med muligheter for seil og med åtte årer, eller 4 par om du vil. Vanligvis hadde den også 4 rom til fisk etc. På dette markedet var det vanlig at disse båtene i tillegg ble hvelvet og brukt til boligformål den tiden de var der med sine varer. 25 av åttringene kom fra Agerøen eller Gossen. 26 fra Bud, 21 fra Sunnmøre og 11 fra Nordmøre.  Muligens var det kjentfolk der fra Averøya og Storlandet også? Det er ikke godt å si.

Det var også 218 mindre robåter der som de første dagene transporterte mennesker og varer til dette markedet.

På hestemarkedet som begynte torsdagen før selve markedet, var det 98 opplendinger.

Det var 32 kjøpmenn der. 14 av dem var fra Trondheim, 6 fra Kristiansund, 8 fra Molde og 4 var fra Sunnmøre.

Det var opprettet hele 49 ølstuer i følge denne kilden.

Dessverre var det ingen opptegnelser over antallet av mennesker som måtte ha vært tilstede, men i henhold til disse opplysningene kunne det fort ha vært noen tusener. Fra skrifts amtsmannen i Trondheim kom det også fram at det til enhver tid på dette markedet var opplendinger som hadde med seg mange hester. Så opphavet mitt fra Gården Grøna i Lom var nok ikke helt aleine med byttingen av sine kornsekker med fiskeprodukter eller andre varer fra kystfolket i vest.

Folk vestfra som kom dit med sine båter, overnattet gjerne om bord, noe som for oss som lever i dag fortoner seg å ha vært under svært så kummerlige forhold. Men mange var nok ikke bedre vant på den tiden. Verre var det for fotfolket, for de overnattet der det var mulig, slik som naust og uthus og i de små hyttene som var oppsatt der handelen pågikk.

Det er vel nokså tenkelig at Ole Olsson fra Lom også prøvde å finne en slik overnattingsplass. Eller muligens kjente han folk der som ga ham hvileplass for en rimelig skjerv.

I følge kildene «foregikk ”Omsætningen væsentlig som tuskhandel, fra sjøbøndenes side med allslags  fiskevarer og oplandsbønderne med jernvarer, tjære, næver, fiskegarnskavler og landbruksredskaper».

Bøndene fra de indre fjellbygder omsatte hester, levende kveg, talg, ost og smør.

Det sier seg selv at med denne sammenstimlinga av folk av ulike slag, måtte det bli foretatt mange tvilsomme handlinger som ble skjult av høstmørket. Men slik jeg har tydet det kildematerialet som er tilgjengelig, var konklusjonen at: ”Folkets moralske holdninger var sterkere, end man skulde have troet”.

”Der var boder, hvor man kunde faa lidt mad og forfriskning og der var brændevin at faa i rigelig Maal og det blev benyttet. Der var et Par Dansesaler, fæle Rum, lave og stinkende og saa lortete og skidne, at man maate se sig vel for naar man traadte ind”.

Regner med at min tipp-tippoldefar fikk byttet til seg de varene han hadde håpet på og etter hvert fikk tatt fatt på den lange hjemveien tilbake til sin hjemplass på slektsgården Grøna i Lom Kommune.

I følge kildene var Veblungsnes gjennom hele 1700-tallet et knutepunkt både for bytting av varer slik som det er nevnt i dette skrivet og til reisen videre for de som hadde slike hensikter, enten det nå var destinasjoner på Mørekysten eller andre plasser.

Utover på 1700-tallet skiftet dette markedet mellom Devold Gård og Veblungsnes flere ganger. Elven Rauma førte etterhvert mye sand og slam til utløpet der dette markedet var, slik at at det ble for grundt for båtene å komme seg fram til Devold Gård. I tillegg ble det bygd bruer som gjorde tilgjengeligheten til Veblungsnes lettere for folket fra øst. Etter mye fram og tilbake ble det i 1820 ved kongelig resolusjon bestemt at markedet skulle flyttes til Veblungsnes for godt. Veiene ble også etter hvert utbedret og utviklingen gikk sin gang. Vi vil følge våre forfedre videre oppover mot vår egen tid gjennom boken «Femtegenerasjonen».

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s