Nord-Afset på Averøy Nordmøre siste halvdel av 1700-tallet. Fra «Femtegenerasjonen»

Naust

Naust med båt. Selve symbolet på kystkulturen.

Vi vil følge  min tipp-tippoldefar Torstein Knutsen Afset som levde i siste halvdel av 1700-tallet, litt videre på hans ferd her på Nordmøre. Han ble etter hvert bruker av Nord-Afset eller Bertel-gården som den senere ble kalt. Da det i 1736 ble obligatorisk konfirmasjon og grunnutdannende skolegang for alle barn etter 1739, må vi kunne anta at han var inne på litt lesing og skriving.

Men med den grunnleggende pietistiske holdningen som rådet er det også grunn til å anta at hovedhensikten med skolegangen for barna den gangen var å lære dem katekismen. Slik at de forsto de mest nødtørftige elementære lesekunster for å komme gjennom denne boken med de forklaringene som fulgte med.

Dette med «kirketukt» var også svært aktuelt på 1700-tallet. Folk måtte møte opp på søndagene og ellers når det var gudstjenester og andre høytideligheter. Hvis de unnlot dette kunne det bli til dels store bøter for de involverte som hadde lite å rutte med fra før. Men i forhold til Storlendingene som bodde på andre siden av denne Kornstadfjorden og som også på den tiden soknet til Kvernes Kirke, hadde de allikevel den store fordelen at de var «landfast».

Storlendingene måtte forsere Kvernesfjorden uansett vær når det var kirketid med alt dette innebar av utfordringer. Ikke alltid uten tragiske utfall, noe historien vet å berette om.

Som tradisjonene var foregikk begynnelsen av arbeidslivet ved at barna fulgte med de voksne i de forskjellige fasene av arbeidet. Dette var en del av hverdagen både i byene og ikke minst på landsbygda. Såkalt «barnearbeid» var helt vanlig på den tiden. Min tipp-tippoldefar var sikkert ikke gammel han heller før han måtte ta sin del av gårdsarbeidet, slik som såing og setting i jorda,  luking, slå graset og til dels bære høyet inn. Også dyrehold og ellers alt som måtte høre med til driften av et småbruk.

Torstein Knutsen giftet seg 1783 med Alet Jakobsdotter Afset, født 1761. Han fikk skjøte på gården Afset i 1781. Folketellingen av 1801 viste at på denne gården Afset, som mitt tidligere opphav da eide, var det en dreng på 20 år og en tjenestejente på 30. Med andre ord omtrent slik det fungerte på de fleste mindre småbruk på den tiden.

Torstein og Alet fikk etter hvert 9 barn. Barn nr. 2, som var født i 1786, var en gutt som fikk navnet Knut Torsteinson, og som ble min tippoldefar. Han giftet seg i 1811 med Ellen Hansdotter Løbersli og de bygslet et bruk på Løbersli på Storlandet.

Dette med store barnekull var ganske vanlig helt opp til vår egen tid. Barnedødeligheten var stor mye grunnet de hygieniske forholdene, og sykdommer og epidemier av forskjellige arter med tragiske utfall forekom dessverre alt for ofte.

Men hvordan var Torsteins Knutsons vanlige hverdag egentlig? Det beror selvsagt på hvilken årstid det her er snakk om. Ganske så sikkert hadde dette bruket naust, eller sjøhus om du vil. Det var vanlig her ved kysten. Tenkelig er det også at han hadde en færing med fiskeredskaper der inne på dette naustet. En færing er kort fortalt  betegnelsen på en åpen trebåt på ca. 5 meter og som er spiss i begge ender. Den har vanligvis 2 par årer og hendig til forskjellige aktiviteter på sjøen..

Tidvis var det mye fisk så å si rett utenfor stuedøra til disse gårdene. Kornstadfjorden var enda i min oppvekst blant annet kjent for sine gode storseiplasser og tilgang til annet fiske. Sild og makrell var det også tidvis. Så kanskje var Torstein Knutson opptatt med slike aktiviteter akkurat da. Men det var sikkert nok av aktiviteter ellers også å fylle en hverdag med. Han var sikkert vant med tungt kroppsarbeid fra tidlig barndom av og taklet nok det meste uansett hva det nå måtte ha vært av arbeid han utførte.

Torstein Knutson Afset døde i 1836, 75 år gammel. Hans hustru Alet Jacobsdotter Afset 10 år tidligere. Hun ble 65 år.

Periodevis i den tiden de levde på 1700 og 1800-tallet var det uår for avlingene og store utfordringer. I boken jeg nå arbeider med, «Femtegenerasjonen», vil jeg gå nærmere inn på hvilke betingelser de hadde for å overleve, med de store barnekullene og de mulighetene de rådde over.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s