«En gomalending reiser ut i 1956». Ny bok lanseres i begynnelsen av 2016.

Aktivitet på kaia

Slik var aktiviteten på Storkaia i Kristiansund på midten av 1950-årene . En ny tid er i anmarsj.

Et lite inblikk fra miljøet ved havna i Kristiansund fra den tida jeg begyndte min karriere i utenriks sjøfart. Vi ser blandt annet et skip tilhørende Wilh. Wilhelmsen som laster klippfisk. Ellers er det mye liv og røre og mye aktivitet. Det er 2 busser utenfor Nordmøre Meieri sine lokaler og det er vel store muligheter for at det er melkespanner fra bøndene på distriktet som blir losset.

På den tiden, i midten av 1950-tallet, var det jeg gikk om bord på mitt første utenriksskip M/S»Tenneriffa», som den gangen lastet klippfisk på Innlandet. Jeg begyndte mitt arbeid om bord som byssegutt.

Bakkene nedover mot Strand Gård fortonet seg lang og vanskelig denne novemberdagen i året 1955. Ansikter og inntrykk passerte revy. Jeg sitter og tenker tilbake på denne opplevelsen som for alltid har brent seg fast. Jeg hadde fri fra klippfiskarbeidet på Milnbrygga, som den gangen var drevet og eid av firmaet «Rolfsen og Lossius». Mor var også merkelig stille denne spesielle dagen kunne jeg huske, men jeg tror hun forsto at jeg ville prøve å realisere en drøm om å få til et yrke og levebrød som kunne ha en annen framtid i denne viktige epoken av mitt liv.

Den gangen var det mange på min alder som hadde arbeid på de forskjellige bryggene og arbeidet med fisk og fiskeprodukter. Dette gjaldt både menn og kvinner. Det var enda nøysomt i en tidlig fase av etterkrigsperioden etter verdenskrigen. Knapt med penger og det meste av de nødvendigheter som er en selvfølge i dagens samfunn. Miljøet var også svært så forskjellig og kunne til tider være ganske røft. Hvis en unge ikke var lydig var fysisk avstraffelse ganske vanlig. I dag ville dette ha blitt oppfattet som barnemishandling og det med rette.

På vei nedover den bratte Strandabakkan hadde gutten fra Strand Gård med seg et skriv i handa etter å ha vært på «Hyrekontoret».  Dette kontoret var den gangen i et bygg på Kirkelandet. Jeg hadde vært der for å søke arbeid på et skip i utenriks sjøfart. Men for at statlige myndigheter skulle frita seg alt ansvar, måtte jeg ha underskrifter fra mine foreldre om at de ville godta denne beslutningen fra en knapt femten år gammel gutt.

Når jeg i ettertid tenker over hvor ung og uerfaren en ungdom på 15 år egentlig er, forstår jeg bedre hvorfor mine foreldre var slik i tvil om de ville godta beslutningen jeg hadde tatt den gangen for over 50 år siden. Men jeg var fast besluttet på at dette yrket ville jeg prøve noe de da godtok etter en stund. I dag er det barnearbeid. På 1950-tallet var utreise i denne aldersgruppen ganske vanlig. Det angikk mange av de som ville begynne med dette yrket også i mitt nærmiljø på Gomalandet.

Etter at den grunnleggende folkeskolen var unnagjort var det mange som fant veien til dette hyrekontoret jeg innledningsvis nevnte. Hvordan foreldrene ofte måtte ha hatt det følelsesmessig, kan en vel bare ane.

Fragmenter fra hvordan jeg opplevde min yrkeskarriere på den tiden og den sosiale utviklingen både på sjø og land framover mot den tiden vi lever i dag er forsøkt beskrevet i denne boka.

Ønsker alle som har vært interessert i bloggene og bøkene mine en riktig God Jul og ett Godt Nytt År!

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s