Vi var gatas parlament. Fra «Oppvekst og hendelser på Gomalandet»

Backer3Her ser vi arbeidere fra Backers Trelastlager laster plank og materialer på en lastebil. Fra venstre sees Kristen Jensen, Ole Kulø og Ole Naustvoll. I venstre billedkant kan vi skimte fjøset på Strand Gård som enda var forholdsvis intakt. Der var vi lommekjent og visste om alle gjemmesteder vi hadde bruk for i vår barndoms verden. Bildet må være tatt i begynnelsen av 1950-årene.

Etter hvert som bedriften Backer Trelastlager A/S utvidet sin bedrift og sine lagerplasser ble det mange plank- og stabler av annen trelast utenfor gjerdet til oss som bodde på Strand Gård. For de av oss som var i den rette alderen, var dette på en måte et eldorado for gjemsel og andre leker som vi kunne finne på i den tiden.

Ikke alltid var det like godt mottatt av de som arbeidet der, da noen av stablene kunne rase ut hvis vi ble vel ivrige i de forskjellige fasene av leken. Utrolig nok kan jeg ikke huske at noe alvorlig skjedde under disse seansene der tunge materialer og plank raste ut. Vi var utrolig raske til bens, noe som av og til reddet oss både fra plankene og sinte formenn og arbeidere.

Kan huske at Backer Trelastlager i en viss periode stuet iolasjonsmatter, som den gangen besto av glassull, i første etasje av fjøset der dyra hadde stått på bås i tidligere tider. Et særdeles ubehagelig materiale å få på klærne og huden de gangene vi var i kontakt med rullene under leker som ”gjemsel” etc.

Miljøet og det sosiale livet på gården var min barndoms og oppveksts arena i 1940-årene. Rundt bygninger og uthus var det muligheter både for  spenning og for opplevelser. De voksne hadde som regel et lite øye med oss i vår iver etter aktiviteter av forskjellig slag.

Det var lite trafikk den gangen, bortsett fra ”Backer bilen” som av og til kjørte fram og tilbake med trelast, og derfor var det forholdsvis trygt både å spille ball, sykle, ake på rattkjelke eller sparkstøtting. Av og til kunne det være litt prekært når vi i vår villskap feilberegnet litt slik at farten ble vel stor på en kjelke eller sparkstøtting. Nedover til kaien var bakkene spesielt bratte, og da særlig det siste stykket før vi kom ned til kaien. Farten økte selvsagt deretter.

I og med denne økningen av farten kunne det vel hendte at en planke som markerte enden på Backer kaia var eneste redningen fra det våte element, ja jeg har også hørt en historie der en kjelke fortsatte over denne planken og landet på dekket av en båt. Den lå tilfeldigvis akkurat der kjelken landet. Har fått det gjenfortalt av nokså sikre kilder. Men selv opplevde jeg det ikke så dramatisk.

Om det var en sorgløs tilværelse? Vanskelig å svare på, men ja for all del, til tider var det vel det. For det meste hadde vi det veldig bra og fantasien og kreativiteten fikk som regel fritt spillerom, vi klatret i trær, der svarthylltreet i bakgården var en av basene, var indianer og hvit, cowboys. Vi lekte ”fakk og befri”, gjemsel og en hel del andre aktiviteter, også sammen med barn fra andre steder i nabolaget. Det kom av og til både gutter og jenter fra hele Gomalandet, og da fikk fantasien fritt spillerom. Dette var datidens «gatas parlament».

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s