Forfatter: toreslekt

Grunnet økende interesse for enkelte av slektene som er omtalt i denne boka vil det bli foretatt flere oppdateringer og justeringer. Etter ønsker vil  bakgrunn og historier få en høy prioritering sammen med de andre nye opplysningene.

 

 

Inn Dalasundet til Kristiansund. Etter maleri av Tore Grønseth.

Min mor ble født 22. februar 1906. Da hun kom til verden hadde min morfar hatt bedriften i Woldbrygga i ca. 1 år. Hun ble døpt Gudlaug Konstanse Christoffersen. Det var oppgangstider for fiske og sildeproduksjon og på den tiden hun kom til verden et økende behov etter tønner for blant annet nedlegging av saltet sild. Etter forholdene var det derfor en viss velstand i den bransjen Knut Christoffersen representerte i bøkkerfaget. I tillegg til hans bøkkervirksomhet hadde han også eierinteresser i jakter og galeaser. Dette sammen med hans svigerfar Iver Baardson Strand og svogerne Olaf og Albert Strand slik det framgikk av min forrige blogg.

Den 2. januar 1907 leide også min morfar Knut Christoffersen sammen med svogeren Olaf Strand noen fiskeberg i Åkvika på Ekkilsøya der blant annet deres galeas «Ingeborg» sammen med de andre skutene de eide eller var deleiere i var velkommen når de ankom der lastet med skrei og annen saltfisk fra Finnmark og Lofoten.. Denne kontrakten var ment å skulle vare i en 40-årsperiode. Fisken ble her vasket og tørket på de av bergene de leide.

Senere ble også den yngre broren Albert Strand med som medeier og skipper. Ca. i 1917 eller 1918 kjøpte morfar og de 2 svogerne den amerikanske bankfiskskonnerten                   « Aspinet». Dette var en skarpseiler som ble brukt til forskjellige former for fraktefart, men hovedsakelig til oppkjøp og frakting av fisk fra Lofoten og Finnmark. I tillegg til dette drev de også med sildesalting fra brygga de hadde i Vågen. Denne konjunkturbølgen holdt seg forholdsvis høy framover mot første verdenskrig som begynte i 1914.

I løpet av denne tiden fikk mine besteforeldre Knut Christoffersen og Inga Karoline født Strand fem døtre. Mor var som nevnt eldst, og så kom Ingeborg, Inger, Olfrid og Inga. Slik jeg har forstått det hadde de det relativt trygt og etter datiden en forholdsvis rommelig økonomi. Under hele den første verdenskrigen fortsatte høykonjunkturen grunnet stor etterspørsel etter fisk til det Europeiske markedet. Mor Gudlaug var flink i musikk og piano og begynte i starten av 1920-årene og studere ved musikkonservatoriet i Oslo. Da krigen sluttet i 1918 falt etter hvert bunnen ut av dette markedet og tidene ble svært vanskelig for mange. I 1918 døde hennes mor Inga av tuberkulose og livet tok en ny vending.

Min morfar ble rammet av de etter hvert vanskelige tidene og i 1924 måtte banken overta hans forretningsvirksomheter etter at han da gikk konkurs. De mistet hjemmet og mesteparten av det de eide og hadde. Min mor måtte avbryte sine studier i Oslo der hun på dette tidspunktet var i ferd med å etablere seg som musiker innen piano.                                                                                                                                                                 Etter konkursen flyttet familien over til Strandhuset som lå ved siden av. Der levde de til 1927 da de flyttet til Freiveien 55 som hans svoger Albert Strand hadde bygd. I 1928 flyttet familien til Svolvær etter at morfar Knut Christoffersen hadde blitt ansatt som disponent på en tønnefabrikk der. Den 10. november samme året giftet han seg med Ranveig Skjærseth som hadde vært tjenestepike til familen. Knut Christoffersen døde i Svolvær i 1943. Ranveig og Knut fikk 2 barn sammen. Rut og Kjell Christoffersen. Begge fikk etterkommere. Se min slektsbok «Kystvegen»

Mor Gudlaug giftet seg i 1928 med Torstein Grønseth og de bosatte seg på Strand Gård på Gomalandet og var brukere der fram til 2. verdenskrigs slutt. Se min slektsbok «Sølvskjeberget» og de biografiske bøkene «Slektsarven» og «Oppvekst og hendelser på Gomalandet 1940-1970».

I oktober 1929 var det krakk på børsen i New York. Det skapte etter hvert store ringvirkninger også her i landet. Det ble svært vanskelige tider og mange sultet. Dette ga seg også utslag her i nærmiljøet på Gomalandet gjennom hele mellomkrigstiden.

Stor interesse også fra utflytta Kristiansundere

Reklameinnslag fra tiden min morfar Knut Christoffersen hadde bøkkerverksted og tønneproduksjon i «Woldbrygga» i Vågen.  Ca.1904 til 1924.

Min morfar Knut Christoffersen ble født 5. januar 1875 i Lom. Døpt 14. mars 1875 i Garmo Kirke og konfirmert i Kristiansund 6. oktober 1889. Han døde i Svolvær 5. desember 1943. I desember 1904 ble han gift med datteren til Iver Baardson Strand og Grethe Augusta Hammervold som ble omtalt i min forrige blogg.

Foreldrene til min morfar var Christoffer Johannesson Grønen og Guri Iversdotter Byrberget. Begge fra henholdsvis Lom og Garmo kommune i Gudbrandsdalen. Christoffer og Guri bosatte seg i Kristiansund ca. 1880. De hadde en omflakkende tilværelse sammen med den etter hvert store familien før de bosatte seg. Hovedgrunnen til det var at de ikke eide noe jord selv og derfor var prisgitt det arbeidet de kunne få rundt omkring på gårdene i Gudbrandsdalen. Der ble de betegnet som «Innerst» dvs som gårdsarbeidere uten jord og derved ett stykke ned på den sosiale rangstigen. De fikk etter hvert 8 barn og min morfar var den yngste.

Ved kysten av Nordmøre hadde de muligheter til å få seg et utkomme innen fiskeindustrien og der var de flere sesonger fra begynnelsen av 1860-årene. Christoffer hadde en søster som ble gift på Flatøya på Frei og de bodde da der den første tiden. Hennes navn var Ingeborg Johannesdotter og gift Flatøy. Hun fikk etter hvert stor familie og etterslekt der. I 1865 under folketellinga ble Christoffer og familien omtalt at de hadde bosted både i Gudbrandsdalen og på Gomalandet i Kristiansund. På Gomalandet bodde hele familien i et hus som Ole K. Eidsøren eide. Huset hadde gårdsnummer 550. Det var da 14 personer som bodde i dette huset som han leide ut. Fordelt på 3 familier.

Christoffers familie hadde en omflakkende tilværelse og under folketellingen i 1875 var de betegnet som forpaktere av plassen «Byrberget» i Garmo kommune. Der bodde de sammen med foreldrene til hans hustru Guri Iversdotter Byrberget. Samme året ble også min morfar Knut Christoffersen Grønen født. Ved folketellinga i 1885 for Kristiansund bodde Christoffer og familien i Vågen i et hus med matrikkel 675. Han var titulert som «arbeidsmand og gaardeier». Etter sagnet skulle han ha satt opp dette huset selv.

Der vaks også min morfar opp. Han begynte i løpet av 1890-årene i bøkkerlære til bøkkermester Erik Eriksen som hadde verkstedet i den såkalte Wold-brygga i Vågen. Han hadde kjøpt denne eiendommen i 1875. Hans bedrift hadde på dette tidspunktet utviklet ett av de største bøkkervirksomheter i Kristiansund. Tønneproduksjonen ble på denne tiden produsert for hånd.

Mens min morfar Knut Christoffersen arbeidet for bøkkermester Erik Eriksen bodde han i Strandhuset som lå vegg i vegg med brygga og boligeiendommen til Eriksen. Under folketellingen av år 1900 var han losjerende til Iver Baardson Strand og hustru Grethe Augusta Hammervold og de 4 barna deres. Han ble i 1904 gift med deres eldste datter, Inga Karoline Strand, som var født 22. mars 1879.

Da de giftet seg i 1904 var det en økende etterspørsel etter tønner grunnet god råstofftilgang. Han kjøpte da Eriksens eiendommer med den såkaldte Woldbrygga med boligeiendommen og overtok selv produksjonen av tønner ca. i året 1904. Samme året kjøpte også min morfar sammen med svogeren Olaf Strand jakta og senere galeasen «Ingeborg» som gikk i den såkalte «slofarten». Dvs den hentet saltfisk fra Lofoten og Finnmarken og ble tørket for videre transport på bergan utenfor Kristiansund.

Knut Christoffersen innførte etter hvert mekanisert produksjon etter at han tok over produksjonen av tønner i 1904. Tidligere ble alt utført manuelt.                                                                                                                                                                         I ettertid kan en se at min morfar tok over tønneproduksjonen på et meget gunstig tidspunkt i oppgangstidene mot første verdenskrig. Mer om dette og den videre utviklingen av bedriften og rederivirksomheten i min neste blogg.

Her ser vi Strandhuset til venstre og det vi i dag kaller Woldbrygga med bøkkerverkstedet. Woldbrygga var fra 1904 til 1924 eid av min bestefar Knut Christoffersen. Han var også bøkker. Etter maleri av Tore Grønseth.

Jeg har aner fra begge sider av mine foreldre til Ullaland og Herskedalen her på Nordmøre.

Slik det framgikk av min forrige blogg var det Marit Torsteinsdotter Herskedalen som var mor til de to brødrene fra Dalen i Herskedalen som begge ble gift med henholdsvis mor og datter fra Bortistua på Grønset i første halvdel av 1800-tallet.

Karen Knutsdotter Grønseth som var datter til enka den ene av brødrene giftet seg med, og som ble gift med den andre av brødrene, Niels Nielson Herskedalen, var mine oldeforeldre på farssiden.

Marit var den eldste av en søskenflokk på 7 barn. Henne foreldre, Torstein Pedersen Ullaland og Mildrid Bårdsdotter Torviks barn nr. 6 var en gutt som fikk navnet Bård Torsteinson Herskedal. Født i 1797 og ble i 1827 gift med pike Olava Toresdotter Strand. Olava var gardtaus fra Nergarden på Strand på Eide her på Nordmøre. Bård hadde da vært tjenestedreng der på gården en tid.

De fikk etter hvert 8 barn. Tore Bårdson Strand var eldst av dem og var født i 1827. Han overtok etter en tid Nergarden på Strand. Deres barn nr. 7 var en sønn som ble kalt Iver Olaus Bårdson Strand. Han var født 3.10 1847 og døde 8.10 1918. Han ble i 1876 gift med Grethe Augusta Iversdatter Hammervold fra Valen i Steinsøysundet på Smøla. Hun var født 12 september 1850 og døde 18 november 1933. Iver Olaus Strand og Grethe Augusta Iversdatter Hammervold var mine oldeforeldre på morssiden.

De fikk 4 barn: Bertram Olaf Strand, født 13.o3 1877. Død 3.3 1931. Inga Karoline Strand som var min bestemor på morsiden, født 22.03 1879. Død 20.06 1918. Gift i 1904 med bestefar Knut Christoffersen. Ingeborg Augusta Strand, født 15.10 1881. Død 13.12 1903. Johan Albert Strand, født 11.02 1887. Død 18.11 1957.

Iver Olaus Bårdson Strand var skipper og drev fraktfart med egne skuter. I 1875 eller litt tidligere hadde han sammen med en Pettersen kjøpt jakta «Fortuna». Med den seilte han hvert år til Lofoten og Finmark for å kjøpe fisk. Fisken ble delvis solgt til tørkere i Kristiansund, dels tørket han den selv på et berg han leide på Ekkilsøya. Etter hvert ble også  de 2 sønnene  involvert i de samme forretningene og førte sine egne skuter.

Min morfar som jeg nevnte tidligere og som eide Woldbrygga fra 1904 til 1924 var også medeier i noen av skutene.

Det blir mer om dette i min neste blogg.

Innover vakre Herskedalen. Den ligger i Eide kommune her på Nordmøre. Vi ser Harstadfjellet som strekker seg 1004 meter over havet i bakgrunnen.   Lengst inne ligger gården Dalen der mange av mine aner både på min mor og farside kommer i fra. Herskedalen grenser i sør mot Gjemnes Kommune.

Noen av forfedrene både på min far og på min morsside stammer fra gården Dalen i Herskedalen på Nordmøre. Denne gården er nevnt første gang i 1629 da en Aslak Olsen Herskedal betalte skatt som øydegardsmann /husmann. Som en liten kuriositet vet historia å berette at han i 1638 nekta å skysse «commisarier» som skulle på reise til Bergen. Det var skyssplikt for folket der på den tiden hvis embedsmenn ønsket å reise.

For meg vitner dette både om stahet og vilje og ikke minst mot. Det å nekte slike personer skyss på denne tida var en forholdsvis stor forseelse og fikk i regelen følger på en eller annen måte. Antagelig var Aslak Olsen Herskedal opptatt med onnearbeid eller andre presserende ting, noe som gjorde at han simpelthen ikke hadde tid til å gjøre dem denne tjenesten. For dette måtte han svare med en bot på 2 riksdaler. En anselig sum på den tiden vil jeg tro.

Det er flere historier og legender om noe av det samme fra folket der på den tiden. Det betegner på en måte hvordan mennesker på det værharde kystområdet her oppe på Nordvestlandet reagerte når det stormet som verst av forskjellige grunner. Slik som når urettferdigheter og urimeligheter ble i meste laget.

Slektsforholdene mine fra Herskedalen begynte med at Torststen Pedersen fikk overta en part av gården Dalen i Herskedal av sognepresten Jens Lemvig Bull på høsten i året 1796. Torsten var født på Ullaland i 1759 og døde i 1819. Han ble i 1786 gift med pike Mildrid Bårdsdotter Torvik som var født i 1755 og døde i 1839. De fikk etter hvert 7 barn.

Deres barn nr. 1 var en pike med navnet Marit Torstensdotter Herskedalen. Hun var født 1786 på Ullaland. Den 28. august 1807 ble hun gift med Nils Olson fra Øvregarden i Stakkvika. Han var født i 1775 og døde i 1856. De ble etter hvert bondefolk på gården Dalen i Herskedalen, der ætta sitter framdelses.

Det fortelles at Nils Olson var grenader og at han var med i Napoleons krigen. Han var blant annet med i krigen mot svenskene i tre år. Han reiste på sin bryllupsdag direkte fra Kvernes kirke på Averøya, der han ble viet. Han skulle også ha vært med i slaget ved Lier og Marstrand, der svenskene ble jaget over grensa. Da han omsider kom hjem møtte Marit han med den 2 1/2 år gamle odelsgutten, som ble kalt Ole, på armen.

Nils Olson fikk skjøte på gården Dalen i 1829, da han kjøpte den av Fredrik Nannestad Wingård Bull for 200 spd. Han var tidligere bygsler av bruket, fra 1806 til han kjøpte det i 1829.

Ole Nielsson Herskedalen, deres eldste sønn, ble den neste brukeren av gården Dalen. Han fikk en stor etterslekt. Han var også kjent for å være veldig sterk men ikke i samme grad som sin yngre bror som gikk under navnet Beista-Erik.

Torstein Nielsson, deres barn nr. 2, var født i året 1811. Han ble den 15. juli 1838 gift med enka etter Knut Justinson Grønset, Beret Anna Jakobsdotter fra Bortistua på Grønset. De var en periode brukere der.

Knut Justinson Grønset forulykket under fiske ved Grip den 31. mai 1831. Beret Anna Jakobsdotter som han var gift med var min tipp-oldemor. Mens hun var gift med Knut Justinson fikk de datteren Karen Knutsdatter Grønset.

Barn nr. 3 av folket fra Herskedalen fikk navnet Erik. Han fikk etter hvert overta en del av gården Dalen som fikk navnet Teigan. Erik var født i 1815 og ble i 1845 gift med Ingeborg Anna Iversdotter Lyngstad. De bodde livet ut på dette bruket i Herskedalen. Erik Nielsson Herskedalen var kjent for å være uhyggelig sterk og det verserte mange historier om hans styrke og bravader. Han ble kjent under utnavnet «Beista-Erik».

Barn nr. 7 av søkene ble en sønn som fikk navnet Niels Nielsson Herskedalen. Han var født i 1828. Han ble den 10. juli 1853 gift med datteren til Beret Anna Jakobsdotter, Karen Knutsdatter Grønset. De overtok og drev en periode Bortistua på Grønset.

Slik gikk det til at de 2 brødrene Torstein og Niels Nielson Herskedalen ble gift med henholdsvis mor og datter. Historien er mer utførlig skrevet i min slektsbok «Sølvskjeberget». Slik historien beskrev brødrene fra Herskedalen, skulle de ha vært en god del høyere enn det som var vanlig på den tiden de levde. Sagnet sier de var ca. 2 meter de fleste av dem.

I min forrige blogg beskrev jeg hvordan min bestemor, Beret Anna Nielsdotter som ble oppkalt etter sin farmor Beret Anna Jakobsdotter,  opplevde både frigjøringa av vårt land i 1905 og 2 verdenskriger.  Hun fikk også med seg terrorbombinga av Kristiansund før hun gikk bort i 1943.

Endel av den store familien på Strand Gård i mellomkrigstiden. Fra venstre mine tanter Karen Marie, Justine, Anna, min søster første Ingrid som druknet under tragiske omstendigheter på gården i 1932 bare 4 år gammel, bestemor Beret Anna Nilsdotter og tante Berit. Alle med etternavnet Grønseth. I bakgrunnen den store laanaen på Strand Gård. Helt til høyre ser vi litt av låven der vi ofte lekte som barn og som er omtalt i mine 2 siste bøker, «Slektsarven» og «Oppvekst og hendelser på Gomalandet»

Bestemor Beret Anna Nilsdotter Grønseth kan jeg bare så vidt erindre fra slutten av hennes livsløp. Hun døde da jeg var 3 år gammel på Strand Gård på Gomalandet i Kristiansund i 1943, 78 år gammel. Hun skulle ha vært en meget religiøs dame slik det ble fortalt og fikk oppleve mye i den tidsepoken hun levde i her på Nordvestlandet.

Den 29 mai 1865 kom hun til verden på Storlandet på Nordmøre. Plassen hun var født på var Bortistua på Grønset. Et gårdsbruk som var relativt stort til å være fra et kystområde  i denne tidsepoken. Samme året rådde dette bruket over 2 hester, 10 storfe, 25 sauer og 1 gris. Utsæden var 1 tønne blandekorrn, 10 tønner havre og 8 tønner poteter.

Den 5. september 1884 giftet hun seg med min bestefar Edvard Martinus Torsteinsen fra Øvertrøa på Grønset. Dette småbruket var fra samme bygda. Hun var da blitt 19 år.

I 1885 fikk min bestemor som medgift en part av bruket Bortistua. Parten hun fikk ble kalt Nyland og var på 35 mål dyrka mark og noe utmark. Her levde den etter hvert store familien i 18 år til de kjøpte hovedbølet på Gomalandet i Kristiansund, Strand Gård.

Da hun var 40 år gammel ble Norge ett fritt land. Dette skjedde i 1905. Hun var da allerede blitt mor til 8 av mine tanter og onkler. Det siste barnet som var min far kom til verden ett år senere, den 9. juni 1906. Den eneste av den store søskenflokken som ble født på Strand Gård i Kristiansund.

De andre kom til verden som nevnt på småbruket Nyland i Grønsettrøa på Storlandet. De flyttet derfra i 1903 og overtok da Strand Gård på Gomalandet. Dette har jeg skrevet utførlig om i boka «Sølvskjeberget».

Hun var enda ikke 50 år da første verdenskrig brøt ut i 1914 og var bare 53 da den ble avsluttet 4 år senere. I løpet av årene etter 1903 ekspanderte også innbyggertallet i byen grunnet forholdsvis stor etterspørsel etter arbeidskraft. Og på grunn av dette økte også behovet for meieriprodukter og bruket på Gomalandet økte produksjonen betydelig i løpet av disse årene

Hennes far og farfar kom i fra Herskedalen i Gjemnes Kommune. De var brødre og giftet seg med henholdsvis mor og datter da de flyttet til Bortistua på Grønset. En av de andre brødrene fra Herskedalen var den sagnomsuste  Beista Erik. Han skulle ha vært uvanlig sterk. De kom fra et bruk som hadde navnet Dalen.

Bestemor Beret Anna Nilsdatter oppnådde også en del av andre verdenskrig før hun gikk bort. Mer om dette og hennes familie og forfedre i andre delen av denne bloggen.

 

 

Bokomslag og noe av illustrasjonene i ny bok om oppvekst og historier fra Gomalandet

Da mitt siste bokprosjekt «Slektsarven» ble utgitt, var det en spesiell stor interesse for den delen av boka som omhandlet Gomalandets historie. Grunnet denne interessen lanserer jeg nå en egen redigert utgave om akkurat denne delen.

Tittelen og en liten omtale kommer fram av bildet av bokomslaget. Boka ble på 185 sider har glasert overflate og er i hard cover.                                                              

Størrelse A4. Prisen blir kr. 300,-.

Boken kan bestilles gjennom firma «Industrikopi» på telefon: 71581482 eller mail: <post@industrikopi>. Eller direkte til meg på telefon: 71679773. Mail: tore@gronseth.net

 

Boka ble lansert på http://www.Brunsvika.net 19.februar 2015.

Ny bok om Goma-historien 1940-70

torsdag 19. februar 2015 10:41

Det er kommet en ny historie bok om livet på Goma fra 1940 til 1970, den har tittelen «Oppvekst og hendelser på Gomalandet» og er skrevet av Tore G.Grønseth.
Flott bok med 185 sider, med mange gode historier og bilder fra Goma. Denne boken selges hos Industrikopi i Kontorveien 2  for 300,-( Ikke kortterminal.)

«Utenfor Nordmørskysten». Maleri av Tore Grønseth

Med bakgrunn i det som hender med vårt helsetilbud her på Nordvestlandet, sitter jeg igjen med mange tanker og funderinger. Da jeg var i en tidlig fase av livet bodde mine søsken og jeg i et hjem der mor var i hjemmet hele tiden. Det var nøysomt, slik det var for de fleste i en tidlig etterkrigstid, men vi hadde mat på bordet hver eneste dag. Enkel kost som ikke i det hele tatt kan sammenlignes med dagens overflod og velstand, men vi hadde det relativt trygt og vi delte det meste av sorger og gleder i hverdagen.

Hendte det at noen ble syke kom legen på besøk hjem for å se til oss. Mer eller mindre ble vi personlig kjent med ham. Han var på en måte en del av vår daglige til dels trygge tilværelse. Måtte vi på sykehuset var det ikke så langt unna og vi visste at der fikk vi behandling og den tiden som måtte til for å blir rehabilitert tilbake til samfunnet.

Det som skremmer i dagens samfunn er den til dels overfladiske og  mangel på empati  våre toppolitikere viser ovenfor vår region i  sykehussaken.  Ingen hensyn tas til det vi mener og føler at vi trenger for at behovet for at tryggheten og nærheten til et funksjonelt helsevesen er tilstede.

Dette at menneskene som bor her blir målt opp mot lønnsomhet og penger viser at noe alvorlig er i ferd med å skje med vårt samfunn. For det er kynisk og totalt uakseptabelt. Verdiene vi sluser inn til Osloområdet fra vår kyststripe er med å gi høye lønninger til de ministrene som såkalt skal lede dette landet. Det minste vi må forlange tilbake er tryggheten for å ha et helsevesen som fungerer i lokalmiljøet.

Dere må ta hensyn til våre spesielle behov her i en værutsatt del av vårt samfunn. Det går ikke an å late som om det holder med helikopter eller annen transport som en løsning når værforholdene ikke tillater det. Hvem skal du da skylde på helseminister?

Min oppdaterte web-side med den nye framsida.

Har oppdatert min nettside www.toreslekt.com med en ny illustrasjon. Denne håper jeg bringer bedre fram budskapet og formålet med det jeg skriver. De siste 2 bøkene, «Slektsarven» med den etterfølgende «Oppvekst og hendelser på Gomalandet», er mye basert på mine egne opplevelser og erfaringer fra en tidlig etterkrigstid framover mot 1970-årene og mot dagens samfunn. Bøkene er derfor biografisk preget med mine egne opplevelser. En annen type bøker enn de 2 første bøkene «Sølvskjeberget» og «Kystvegen» som er basert på slekthistoriske fakta.

Mine innslag i bloggene bærer også mye preg av dette. Håper de som går inn på  nettsiden vil sette pris på denne oppdateringen. Dette blir innledningen til flere blogginnlegg fra vår egen nære fortid og fra våre røtter her på Nordvestlandet.